Kobber som miljøgift med negativ effekt på klekkesuksess av Acartia tonsa
Description
Full text not available
Abstract
Havet innbefatter et stort spekter av økosystemer som utretter ulike økosystemtjenester som mennesker benytter seg av. Begrepet «forurensning» benyttes om stoffer spredt til luft, jord eller vann som har uheldige effekter mot miljøet i form av helse eller skade. Mengden forurensning har økt i takt med teknologisk utvikling. Fra 1970-tallet har det blitt arbeidet fram flere internasjonale avtaler for å begrense forurensning av visse stoffer, og arbeidet pågår i økende grad, etter hvert som det kommer flere dokumentasjoner på skadelige virkninger av ulike stoffer. Miljøgifter er gjerne stoffer hvor som ofte stammer fra industri, jordbruk eller annen antropogen kilde, og tungmetaller er en gruppe under disse miljøgiftene som er av naturlig opphav, men som likevel kan ha biologisk giftvirkning – også i lave doser. Siden slutten av 1960-tallet har man målt konsentrasjoner av tungmetaller i elver, vann og hav for å kontrollere tilstanden. For å øke kunnskapsgrunnlaget rundt effekten av forurensende utslipp av tungmetall inn mot reproduksjon på det andre trofiske nivået, har oppgaven forsøkt å avdekke om kobber vil ha en reduserende effekt på klekkesuksess for kopepoden Acartia tonsa, og hvorvidt salinitet har en innvirkende faktor på klekkeraten (antall klekkede egg over 48 timer) til arten. Kobber benyttes her som proxy for miljøgift-gruppen tungmetall, mens arten A. tonsa blir brukt som representant for den fylogenetiske klassen Copepoda.Resultatene fra forsøkene viser at økt kobberkonsentrasjon i har negativ effekt på klekkesuksess hos hoppekreps A. tonsa ved tilsatt 50 og 100 µg/L og at lavere salinitet (15 psu) gir økt toksisk virkning av stoffet sammenlignet med 36 psu. The sea contains a wide range of ecosystems that provide various ecosystem services used by humans. The term "pollution" is used to describe substances dispersed into the air, land or water that have adverse effects on the environment in terms of health or harm. The amount of pollution has increased in line with technological development. Since the 1970s, several international agreements have been developed to limit the pollution of certain substances, and this work is increasing as more documentation of the harmful effects of various substances is available.Environmental pollutants are often substances that originate from industry, agriculture or other anthropogenic sources, and heavy metals are a group of these pollutants that are of natural origin, but can still have toxic effects – even at low doses. Since the end of the 1960s, concentrations of heavy metals have been measured in rivers, lakes and oceans to monitor the state of the environment.To increase the knowledge base on the effects of pollutant emissions of heavy metals on the reproductive success of the second trophic level, this study has attempted to uncover whether copper will have a reducing effect on hatching success of the copepod Acartia tonsa, and whether salinity has an influencing factor on the hatching rate (number of hatched eggs over 48 hours) of the species. Copper is used here as a proxy for the environmental pollutant group of heavy metals, while the species A. tonsa is used as a representative of the phylogenetic class Copepoda.The results from the experiments show that increased copper concentration has a negative effect on hatching success of the copepod A. tonsa at 50 and 100 µg/L added, and that lower salinity (15 psu) gives an increased toxic effect of the substance compared to 36 psu.