Hvilke demografiske variabler kan predikere allmenne holdninger til straff og behandling av nettovergripere?

Abstract

Tidligere forskning viser at det allmennheten beskriver som en «typisk» nettovergriper ikke stemmer overens med hva som egentlig stemmer om gjerningspersonen på dette kriminalitetsområdet. Ved å kartlegge fordommer, stereotypiske forestillinger og generelle holdninger til straff og behandling av nettovergripere, vil man få viktig innsikt i det forebyggende arbeidet, blant annet ved å bedre kunne legge til rette for en vellykket rehabilitering og reetablering i samfunnet. Denne studien har som formål å undersøke forskjeller i holdninger til straff og behandling av nettovergripere basert på respondentenes kjønn, alder, foreldrestatus, utdanningsnivå, jobb innen helse og omsorg og om en jobber indirekte/direkte med tematikken nettovergrep. Studien er ute etter å se hvilke variabler som predikerer, og det er derfor tatt i bruk statistiske analyser og kvantitativ metode. Data har blitt samlet inn gjennom en elektronisk spørreundersøkelse besvart av totalt 608 respondenter. Fire regresjonsanalyser viste at kjønn og om man jobber med tematikken var de mest konsistente prediktorene, men at også alder, utdanningsnivå og foreldrestatus hadde en statistisk signifikant sammenheng på noen holdningskomponenter til straff og behandling. Resultatene ble også sammenlignet med tidligere amerikansk forskning på samme forhold for å undersøke krysskulturelle forskjeller. Lave effektstørrelser på funnene indikerer derimot at mye annet som denne studien ikke fanger opp, har en betydning for disse holdningene. Det oppfordres derfor til mer forskning på området for å nærmere undersøke sammenhengen mellom de ulike variablene, samt å utvikle et validert mål som tar for seg denne typen problemstilling.

Previous research shows that what the general public describes as a "typical" online-child abuser does not correspond to what is actually true about the perpetrator in this area of crime. By surveying prejudices, stereotypical conceptions and general attitudes towards punishment and treatment of online-child abusers, one will gain important insight into the preventive work, by being better able to facilitate successful rehabilitation and re-establishment in society. The purpose of this study is to investigate differences in attitudes towards punishment and treatment of online-child abusers based on the respondents' gender, age, parental status, level of education, job in health and care and whether one works indirectly/directly with the topic of online-child abuse. The study is looking to see which variables predict, and statistical analyzes and quantitative methods have therefore been used. Data has been collected through an electronic survey answered by a total of 608 respondents. Four regression analyzes showed that gender and whether one works with the subject were the most consistent predictors, but that also age, level of education and parental status had a statistically significant relationship on some components of attitude towards punishment and treatment. The results were also compared with previous American research on the same relationship to examine cross-cultural differences. Low effect sizes on the findings, on the other hand, indicate that much else, which this study does not capture, has an impact on these attitudes. More research is therefore encouraged in the area in order to further examine the relationship between the various variables, as well as to develop a validated measure that addresses this type of issue.