Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie.

Abstract

Denne oppgaven utforsker samfunnslivet til husmødre på landsbygda og sammenligner det med husmødrenes liv i byen. Oppgaven tar for seg ulike sosiale og økonomiske rammer som påvirket bygdehusmødrenes daglige liv og opplevelser som husmødre. Oppgaven peker på at husmødrene på bygda hadde et bredt spekter av oppgaver og ansvar, inkludert husholdningsarbeid, barneoppdragelse og deltakelse i gårdsarbeidet. Selv om noen av disse kvinnene opplevde begrensede muligheter for utdanning og yrkesaktivitet på grunn av samfunnets forventninger om at de skulle prioritere hjem og familie, fantes det eksempler på engasjement i lokalsamfunnet, politisk aktivitet og deltakelse i mindre yrkesvirksomhet. Oppgaven reflekterer også over den tradisjonelle oppfatningen av husmødrenes situasjon som en ensidig urettferdighet og diskriminering. Samtaler med husmødrene viser en nyansering av dette bildet, der de i mindre grad oppfattet det som direkte diskriminering, men heller som en generell utfordring og en realitet i verden. Selv om økonomisk avhengighet av ektefellen og manglende likestilling utgjorde betydelige hindringer for deres selvstendighet og økonomiske frihet, fantes det visse muligheter for deltakelse og engasjement til tross for begrensningene. Oppgaven konkluderer med at tilgangen til primærkilder fra husmødrene selv har vært avgjørende for å oppnå en grundig og nyansert forståelse av deres livserfaringer. Ved å inkludere intervjuer med gifte kvinner som levde på bygda i Nord-Norge i denne perioden, er målet at oppgaven kan bidra til å utfylle den eksisterende litteraturen om husmortida og belyse mangfoldet blant bygdehusmødre.