Jeg håper jo å være frisk så lenge jeg lever

Abstract

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i eldres tanker om nåværende og fremtidig bosituasjon. I denne oppgaven er eldre personer definert som personer mellom 64-80 år bosatt i Larvik kommune. Empirien i denne oppgaven viser til deres tanker og synspunkter rundt det politiske bildet, blant annet den kommende reformen “bo trygt hjemme”, deres nåværende og fremtidige bosituasjon, samt velferdsteknologi. Oppgaven bygger på ni dybdeintervjuer, hvorav to er ekspertintervjuer fra Larvik kommune.

Problemformuleringen for denne oppgaven er hvordan planlegger eldre for sin alderdom med tanke på bosituasjon? Hvilke faktorer påvirker denne planleggingen/ikke planleggingen og hvilke rolle spiller velferdsteknologi? Oppgavens empiri sees i lys av begrepet teknologisk fiks og STS teorien The Social Construction of Technology (SCOT).

Funnene i denne oppgaven viser at de eldre er bevisste på politikken som blir ført og ønske myndighetene har til at eldre skal bo lengst mulig hjemme. Det samme ønske deler de eldre med myndighetene, kontrasten her er at det er uenighet om gjennomføringen. Min analyse viser at eldre er skeptiske til gjennomføringen av nevnt reform, og undrer seg over hvor grensen for en slik politikk går. På samme tid stiller informantene seg kritisk til innføringen av velferdsteknologi av flere grunner. Oppgaven viser til en fortolkning av både hjem og teknologi som de sosiale relevante gruppene ikke deler, og hvordan definisjoner av hjem og velferdsteknologi hele tiden endres.

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan eldre mennesker planlegger sin alderdom med tanke på bolig. Samtidig viser denne oppgaven at innføringer av teknologier og endringer i samfunnet vil alltid bli påvirket av følelser og inkludering. Min største oppfordring etter endt oppgave er å ha et større fokus når det kommer til brukermedvirkning i forhold til boligpolitikken som handler om eldre.

This master’s thesis is based on the thoughts of the elderly about their current and future living situation. In this thesis, elderly people are defined as individuals between the ages of 64-80 living in Larvik municipality. The empirical data in this thesis refers to their thoughts and viewpoints about the political landscape, including the upcoming reform “live safely at home”, their current and future living situation, as well as welfare technology. The thesis is based on nine in-depth interviews, two of which are expert interviews from Larvik municipality.

The problem statement for this thesis is: how do the elderly plan for their old age in terms of living situation? What factors influence this planning/non-planning, and what role does welfare technology play? The thesis’s empirical data is viewed in light of the concept of technological fix and the STS theory The Social Construction of Technology (SCOT).

The findings of this thesis show that the elderly are aware of the politics being pursued and the government’s desire for the elderly to live at home as long as possible. The elderly share this same desire with the authorities, but the contrast here is that there is disagreement about the implementation. My analysis shows that the elderly are skeptical about the implementation of the aforementioned reform, and wonder where the limit of such a policy goes. At the same time, the informants are critical of the introduction of welfare technology for several reasons. The thesis points to an interpretation of both home and technology that the socially relevant groups do not share, and how definitions of home and welfare technology are constantly changing.

The purpose of this thesis has been to investigate how elderly people plan their age in terms of housing. At the same time, this thesis shows that the introduction of technologies and changes in society will always be influenced by emotions and inclusion. My biggest recommendation after completing this master’s thesis is to have a greater focus on user participation in relation to housing policy concerning the elderly.