The effect of cardiorespiratory fitness and exercise on sleep parameters in myocardial infarction patients

Abstract

Bakgrunn: Regelmessig fysisk trening er forbundet med en rekke helsemessige fordeler, inkludert økt kardiorespiratorisk kondisjon (CRF), redusert risiko for hjerteinfarkt, i tillegg til å fremme god søvn. Tilstrekkelig søvn er en viktig del av en sunn livsstil og kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. I tillegg har regelmessig trening blitt foreslått som en ikke-medikamentell behandling av dårlig søvn, selv om de underliggende mekanismene fortsatt er omdiskutert. Det er begrenset med tilstrekkelig og tilgjengelig dokumentasjon på effekten av trening på søvn hos hjerteinfarktpasienter.

Hensikt: Undersøke forholdet mellom CRF og søvnparameterne: total søvntid (TST), søvneffektivitet (SE) og søvnlatens (SOL) hos en gruppe menn som har hatt hjerteinfarkt. Videre undersøkes effekten av trening, treningsintensitet og tidspunkt for trening på søvnparameterne påfølgende natt.

Metode: 19 menn som har blitt behandlet for hjerteinfarkt (58.8 ± 7,5 år) ble rekruttert fra intervensjonsgruppen til The Norwegian Trial of Exercise After Myocardial (NorEx) i Trøndelag, Norge. Søvnparametere ble registrert ved hjelp av en kontaktløs søvnmonitor i løpet av en studieperiode på 12 uker. Treningsdata ble registrert ved kontinuerlige målinger av hjerterytme fra en aktivitetsklokke, i tillegg til skriftlige treningsdagbøker. Deltakerne ble instruert til å fortsette å trene i henhold til NorEx-protokollen. Maksimalt oksygenopptak (VO2max) ble målt ved en kardiopulmonal anstrengelsestest (CPET) på tredemølle før og etter den 12 ukers lange studieperioden.

Resultat: Det ble ikke funnet en statistisk signifikant korrelasjon mellom gjennomsnittlig VO2peak og gjennomsnittlig TST, SE eller SOL. Det ble heller ikke funnet en statistisk signifikant korrelasjon mellom ΔVO2peak og endring i TST, SE eller SOL over studieperioden. Videre ble det ikke observert statistisk signifikante forskjeller i TST, SE eller SOL mellom dager med og uten trening, eller netter etter trening med moderat og høy intensitet. Det ble funnet en statistisk signifikant økning i SOL etter kveldstrening sammenlignet med trening på dagtid, med en gjennomsnittlig SOL på henholdsvis 23.2 minutter og 17.4 minutter. Imidlertid ble det ikke observert statistisk signifikante forskjeller i TST eller SE mellom trening på dagtid og kveldstid.

Konklusjon: Det ser ikke ut til å være noen sterk sammenheng mellom CRF og søvnparametere i denne gruppen menn som tidligere har hatt hjerteinfarkt. I tillegg tyder funnene våre på at verken trening eller treningsintensitet i vesentlig grad påvirker søvnparametere den påfølgende natten. Effekten av trening på SOL ser imidlertid ut til å være avhengig av tidspunktet for trening, med økninger i SOL etter kveldstrening sammenlignet med trening på dagtid. Dette kan tyde på at kveldstrening ikke er optimalt for de som sliter med innsovning, og at trening på dagtid kan være fordelaktig. Imidlertid, ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom tidspunktet for trening og TST og SE.

Background: Regular physical exercise has been linked to various health benefits, including increased cardiorespiratory fitness (CRF), reduced risk for myocardial infarction and promoting good sleep. Adequate sleep is another vital component of a healthy lifestyle and has been linked to reduced risk for myocardial infarction. In addition, regular exercise has been suggested as a non-pharmacological treatment for poor sleep, although the mechanisms behind this are still debated. There is little reliable and available documentation regarding the effect of exercise on sleep parameters in myocardial infarction patients.

Objectives: Investigate the correlation between CRF and the sleep parameters: total sleep time (TST), sleep efficiency (SE) and sleep onset latency (SOL) in men with a history of myocardial infarction. Additionally, examine the effect of exercise compared to no exercise, exercise intensity (HI: high intensity and MI: moderate intensity) and timing of exercise (daytime and evening) on sleep parameters the following night.

Methods: 19 men with a history of myocardial infarction (58.8 ± 7.5 years) were included from the intervention group of The Norwegian Trial of Exercise After Myocardial (NorEx) in Trøndelag, Norway. Sleep parameters were monitored during the 12-week study period using a contactless sleep monitor. Exercise was monitored by continuous heart rate measurements from an activity watch, and written exercise diaries. Participants were requested to continue to exercise according to the NorEx protocol. Peak oxygen uptake (VO2peak) was measured at the beginning and, after the 12 weeks, performed on a treadmill by cardiopulmonary exercise test (CPET).

Results: The mean VO2peak did not statistically significantly explain the variation in mean TST, SE or SOL. Additionally, ΔVO2peak was not statistically significantly associated with changes in sleep parameters over the study period. No statistically significant changes were found in TST, SE or SOL following days with and without exercise nor MI- and HI-exercise. SOL following evening exercise was statistically significantly longer compared to daytime exercise, with mean SOL of 23.2 minutes and 17.4 minutes, respectively. However, there were no statistically significant differences in TST or SE depending on the timing of exercise.

Conclusion: We found no clear relationship between CRF and sleep parameters in this group of men with a history of myocardial infarction. In addition, our findings show no sign that neither exercise nor exercise intensity substantially impacts sleep parameters the following night. However, the effect of exercise on SOL appears to be dependent on the timing of exercise, with increases in SOL after evening compared to daytime exercise. Individuals having problems falling asleep can therefore benefit from exercising earlier in the day rather than in the evening. However, no significant association was found between the timing of exercise and TST and SE.