"Hele greia er et frihetsprosjekt" - En kvalitativ analyse av norske foreldres erfaringer med kjønnsbevisst barneoppdragelse.

Abstract

Selv om oppdragelsespraksiser som utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer ikke er noe nytt, tilbyr utviklingen av forskjellige former for kjønnsbevisst barneoppdragelse de siste årene et interessant tema for forskning. I denne oppgaven undersøker jeg de meningsskapende prosessene til foreldre som engasjerer seg i det jeg har valgt å kalle en kjønnsbevisst barneoppdragelse. Kjønnsbevisst barneoppdragelse defineres i denne studien som oppdragelse der foreldre forsøker å utvide eller utfordre visse kjønnsnormer som råder i dagens Norge.

I denne kvalitative studien, som bygger på intervju med elleve foreldre til stort sett små barn, viser jeg noen av måtene kjønnsbevisst barneoppdragelse kan gjøres på i Norge i dag. Oppgavens første analysekapittel undersøker foreldrenes motivasjoner for å gjøre en kjønnsbevisst barneoppdragelse og hvilken mening de tillegger en slik praksis. Oppgavens andre analysekapittel tar for seg hvor og med hvem foreldrene forhandler om kjønn, mens det tredje og siste analysekapittelet tar for seg foreldrenes forståelser av kjønn.

Overordnet konkluderer denne studien med at foreldre som forsøker seg på en kjønnsbevisst barneoppdragelse motiveres av tanken på å gi barnet en frihet til å vokse opp og utvikle seg som den de er, fri for samfunnets restriktive kjønnsnormer. Samtidig forteller foreldrene ut komplekse narrativ om de mange arenaer hvor kjønn kan forhandles og med hvem slike forhandlinger foregår. Foreldrenes forståelser av kjønn er også problematisert, og det framkommer at foreldrene i varierende grad forstår kjønn som en sosial konstruksjon. Det betyr at de ikke forstår kjønn som noe naturlig og fast. Dette åpner muligheten for å reflektere over og forhandle hvordan kjønn kan gjøres i barneoppdragelsen.

Mens tema har fått en del oppmerksomhet i angloamerikanske sammenhenger, fyller denne studien et viktig forskningshull i kjønnsbevisste foreldrepraksiser i en norsk kontekst. En nærmere undersøkelse av spenningen og kompleksiteten i foreldrenes fortellinger avdekker de forhandlinger og forståelser som ligger til grunn for kjønn og belyser opplevelsene til foreldre som oppdrar barn på en kjønnsbevisst måte i dagens Norge. Et samfunn der flere ulike diskurser om kjønnsbevissthet eksisterer side om side.

Although parenting practices that challenge traditional gender norms for children are not new, the more recent arrival of different form of ‘gender-aware parenting’ in recent years offers an interesting object of study. In this thesis, I examine the meaning-making processes of parents who engage in what I have chosen to call gender-aware parenting. Gender-aware parenting is defined in this study as the practices of parents attempt to expand or challenge certain gender norms that prevail in Norway today. In this qualitative study, which draws from interviews with eleven parents of mainly small children, I show some of the ways in which gender-aware parenting is done in Norway today. The first analysis chapter investigates parents' motivations for genderaware parenting and what meaning they attach to such practices. The second analysis chapter deals with where and with whom the parents negotiate when it comes to gender-aware childrearing while the third and final analysis chapter deals with the parents' own understandings of gender.

Overall, this study concludes that parents who attempt gender-aware parenting are motivated by the idea of giving the child the freedom to grow up and develop as they are, free from what they view as society's restrictive gendered expectations. At the same time, the parents tell complex narratives about the many arenas where gender can be negotiated and with whom such negotiations occur. The parents' understanding of gender is also problematized, and it appears that most parents to varying degrees understand gender as a social construction. Which means that they don’t understand gender as something natural and fixed. This opens the possibility to reflect upon and negotiate how gender can be done in childrearing.

While this topic has been given attention in Anglo-American contexts, the current study fills an important gap in gender-aware parenting practices in a Norwegian context. A close examination of the tension and complexity in the parents’ narratives reveal the negotiations and understandings that underpin gender and shed light on the experiences of parents who raise children in a gender-aware manner in today's Norway, a society where several different discourses regarding gender awareness co-exist.