Norwegian Validation of Occupational Depression Inventory

Abstract

Studiet introduserer «Occupational Depression Inventory» (ODI) i det norske arbeidslivet. ODI er en fornyet tilnærming for å kartlegge arbeidsrelatert stress og å etablere en midlertidig diagnose av yrkesrelatert depresjon. ODI har blitt validert i flere land, blant annet New- Zealand, USA, og Frankrike. Formålet til studiet er å a) validere ODI i Norge og b) lære mer om korrelasjoner mellom yrkesrelatert depresjon og utvalgte variabler. Utvalget består av 485 (68% kvinner, 31% menn, 1% som ikke identifiserer seg med binære kjønn) deltakere som ble rekruttert i Norge. En faktor analyse indikerer at ODI møter kriteriene for unidimensjonalitet som dermed viser faktor validitet. Pearson´s korrelasjons koeffisient (r) viste en grad diskriminant validitet mellom ODI og en "kontekst-fri" depressive symptomer. I forhold til ODI´s kriterie validitet så viste kartleggings verktøyet en små til moderat korrelasjoner med våre utvalgte variabler, i forventede retninger. Våre funn støtter tidligere funn av ODI´s psykrometriske og strukturelle egenskaper. Denne studien viser at det norske versjonen av ODI kan brukes for å adresse arbeids-relatert stress. Videre, viser studien en korrelasjon mellom yrkesrelatert depresjon og variabler i arbeidsplassen som psykisk, verbal misbruk, utestenging, sykefravær, og andre variabler som sosioøkonomiske optimisme, alder, og kjønn. Nøkkelord: ODI, Yrkesrelatert depression, arbeidsrelatert stress, Arbeids-attribuert depressive symptomer, Tversnittstudiet, Total-skår reliabilitet, Faktor validitet, Kriterie- validitet

The present study introduces the Occupational Depression Inventory (ODI) in the Norwegian working life. The ODI is a renewed approach to assess job-induced stress and establishing a provisional diagnosis of occupational depression. ODI has been validated in several countries, such as New- Zealand, the USA, and France. This present study aims to a) validate the ODI in Norway and b) learn more about the correlations between occupational depression and variables of interest. A sample of 485 (68% women, 31% men, and 1% individuals without gender identification) was recruited in Norway. A factor analysis suggests that the ODI met the criteria for unidimensionality, thereby showing factorial validity. An examination of the Pearson’s correlations coefficient (r) shows that the ODI vis-à-vis “cause-neutral” depressive symptoms has a degree of discriminant validity. Speaking of the ODI´s criterion validity, the inventory showed a small to moderate relationship with our measures of interest in expected directions. Our findings endorse earlier findings of the ODI´s psychometrical and structural properties. This study suggests that the Norwegian version of the ODI can be employed for addressing job-related distress. Furthermore, this study shows a correlation between occupational depression with work variables such as physical-, verbal abuse, workplace ostracism, sick leave, and other variables such as one´s socioeconomic optimism, age, and sex. Key words: ODI, Occupational depression, Work-attributed depressive symptoms, Work stress, Cross-sectional study, Total score reliability, Factor validity, Discriminant Validity, Criterion validity