Validation of the Occupational Depression Inventory in a Norwegian-Speaking Sample

Abstract

Sammendrag The Occupational Depression Inventory (ODI) er et instrument som vurderer depressive symptomer som enkeltpersoner spesifikt tilskriver jobben sin. Så langt har ODI vist sterke psykometriske og strukturelle egenskaper og har blitt validert på spansk, fransk, italiensk, brasiliansk-portugisisk og engelsk. I denne studien hadde vi som mål å undersøke de strukturelle og psykometriske egenskapene til ODI i en norsk kontekst. Videre søkte vi å lære mer om korrelatene til arbeidsrelatert depresjon. Denne tverrsnittsstudien involverte 485 personer ansatt i Norge (68 % kvinner). Alle dataanalyser ble utført i IBM sitt statistikkprogram SPSS (versjon 28). ODI viste en høy grad av reliabilitet, med Cronbach’s α = .89 og McDonald's ω = .90. Faktoranalyse antydet at ODI kan betraktes som et endimensjonalt mål. Som antatt demonstrerte ODI en grad av diskriminant validitet i forhold til et årsaksnøytralt mål på depressive symptomer, nemlig depresjonsunderskalaen til the Hospital Anxiety and Depression Scale. I tillegg korrelerte ODI, i forventet retning, med mål for vold på arbeidsplassen, utstøting på arbeidsplassen og sosioøkonomisk optimisme. Korrelasjonene var små til moderate i størrelse. Oppsummert viste den norske versjonen av ODI tilfredsstillende psykometriske og strukturelle egenskaper. I samsvar med tidligere oppnådde resultater konkluderer denne studien med at forskere og praktikere innen arbeidshelseområdet kan bruke ODI til å måle jobbrelaterte plager. Nøkkelord: Jobbrelatert nød; Arbeidshelse; Mål; Occupational Depression Inventory; Faktoranalyse.

Abstract The Occupational Depression Inventory (ODI) is an instrument that assesses depressive symptoms that individuals specifically attribute to their jobs. So far, the ODI has exhibited strong psychometric and structural properties and has been validated in Spanish, French, Italian, Brazilian-Portuguese, and English. In this study, we aimed to investigate the structural and psychometric properties of the ODI in a Norwegian context. Furthermore, we sought to learn more about the correlates of occupational depression. This cross-sectional study involved 485 individuals employed in Norway (68% female). All data analyses were conducted in the IBM statistics program SPSS (version 28). The ODI exhibited a high degree of reliability, with Cronbach’s α = .89 and McDonald’s ω = .90. Factor analysis suggested that the ODI can be regarded as a unidimensional measure. As hypothesized, the ODI demonstrated a degree of discriminant validity vis-à-vis a “cause-neutral” measure of depressive symptoms, namely the depression subscale of the Hospital Anxiety and Depression Scale. Additionally, the ODI correlated, in the expected direction, with measures of workplace violence, workplace ostracism, and socioeconomic optimism. The correlations were small to moderate in magnitude. In summary, the Norwegian version of the ODI showed satisfactory psychometric and structural properties. In concordance with previously obtained results, this study concludes that researchers and practitioners within the area of occupational health may use the ODI to measure job-related distress. Keywords: Job-related distress; Occupational health; Measurement; Occupational Depression Inventory; Factor Analysis.