Validating the Occupational Depression Inventory in Norway

Abstract

Abstrakt Hensikt: Denne studien undersøkte de strukturelle og psykometriske egenskapene til ODI´ens norske versjon. ODI måler individers depressive symptomer som tilskriver arbeidet deres. ODI har vist seg å vøre robust på tvers av landegrenser. Så langt har ODI blitt validert i USA, Australia, New Zealand, Brasil, Sør-Afrika, Frankrike, Italia, Spania, Sverige og Sveits. Metoder: Studien inkluderte 485 deltakere som er ansatt i Norge (68% kvinner). Studien ble gjennomført på nett på tvers av norske byer. Analyser brukt besto av Maksimal Sannsynlighets Faktor Analyse, Pearson´s Korrelasjons Coeffisient Analyse og Reliabilitets Analyse. Resultater: Maksimal Sannsynlighets Faktor Analyse av ODI tilfredsstiller kravene til én generell faktor. Denne generelle faktoren sto for 49% av den Totale Variansen som ble hentet ut. ODI demonstrerte sterk pålitelighet med både Cronbach’s  = .89 og McDonalds ω = 0.90. når det gjelder ODI´ens kriteria validitet, korrelerte yrkesdepresjon positivt med utstøtning på arbeidsplassen, fysisk aggresjon og verbal mishandling, mens den korrelerte negativt med jobbforfremmelse og sosioøkonomisk optimisme. Konklusjon: Den norske versjonen av ODI viser robuste strukturelle og psykrometriske egenskaper. ODI er et nyttig verktøy for arbeidshelse personell og kan fremme studiet av jobbrelatert stress.

Objective: This study examined the structural and psychometric properties of the ODI´s Norwegian version. The ODI gauges individuals´ depressive symptoms that attribute to their work. The ODI has proven to be robust across country lines. Thus far the ODI has been validated in the USA, Australia, New Zealand, Brazil, South Africa, France, Italy, Spain, Sweden, and Switzerland. Methods: The study included 485 participants employed in Norway (68% female). The study was conducted online across Norwegian cities. Analysis used consisted of Maximum Likelihood Factor Analysis, Pearson’s Correlation Coefficient analysis and Reliability Analysis. Results: Maximum Likelihood Factor Analysis of the ODI satisfies the demands for one general factor. This general factor stood for 49% of the Total Variance Extracted. The ODI demonstrated strong reliability with both Cronbach’s  = .89 and McDonalds ω = 0.90. In regard to the ODI´s criterion validity, occupational depression correlated positively with workplace ostracism, sick leave, physical aggression and verbal abuse, while it correlated negatively with job promotion and socioeconomic optimism. Conclusion: The Norwegian version of the ODI demonstrates robust structural and psychometric properties. The ODI is a useful tool for occupational health professionals and could progress the study of job-related stress.