Norwegian validation of the Occupational Depression Inventory

Abstract

Forskning på arbeidsrelatert helse er opptatt av å identifisere, behandle og forebygge stress i individer forårsaket av forhold på arbeidsplassen. Occupational Depression Inventory (ODI) er et verktøy for å kartlegge arbeidsrelaterte depressive symptomer, og er utviklet for å legge til rette for omfattende og effektive intervensjoner i helsefremmende arbeid i arbeidslivet. Denne oppgaven har undersøkt hvorvidt ODI passer til den norske konteksten, med mål om å validere ODI i Norge og lære mer om korrelasjonene til arbeidsrelatert depresjon. Denne studien inkluderte 485 norske arbeidstakere. Dataene ble innsamlet med et selvadministrert internettbasert spørreskjema. "Maximum Likelihood"-faktoriseringsteknikken fra "Exploratory Factor Analysis" (EFA) indikerte unidimensjonalitet, mens Cronbach's α og McDonald’s ω indikerte at ODI utviser sterk reliabilitet. Pearsons korrelasjonskoeffisient ble brukt for å undersøke ODIs kriterievaliditet og diskriminante validitet. Som hypotetisert korrelerte variablene i forventede retninger, og støttet dermed ODIs kriterievaliditet. I forhold til den diskriminante validiteten viste ODI en tilfredsstillende assossiasjon til en årsaksnøytral depresjonsskala. Forventningen om at selvmordstanker ville være ODI-komponenten med minst oppslutning fikk støtte. For å oppsummere bekreftet analysene hypotesene og viste at ODI har robuste strukturelle og psykometriske egenskaper i den norske konteksten. Eksisterende litteratur ble brukt for å oppnå en bredere forståelse av tilstanden i fagfeltet. Funnene indikerte, i tråd med tidligere valideringsstudier, at ODI kan stoles på i kliniske utredninger av arbeidsrelatert stress. Likevel burde fremtidig forskning bruke representative utvalg for å produsere generaliserbare funn og samle mer utfyllende data på korrelasjonene rundt arbeidsrelatert depresjon.

The research area of occupational health is invested in identifying, treating and preventing distress in individuals resulting from conditions at work. The Occupational Depression Inventory (ODI) is an instrument for assessing work-related depressive symptoms, developed to facilitate comprehensive and effective interventions in occupational health practices. In this thesis, the fit of the ODI in the Norwegian context has been explored, with the aims of validating the ODI in Norway and learn more about the correlates of occupational depression. This study involved 485 Norwegian employees. The data was collected with a self-administered online questionnaire. The Maximum Likelihood factoring technique of Exploratory Factor Analysis (EFA) indicated unidimensionality, while Cronbach’s α and McDonald’s ω demonstrated the ODI to have strong reliability. Pearson’s correlation coefficient was utilized to examine the criterion validity and discriminant validity of the ODI. As hypothesized, the variables correlated in the expected directions, supporting the criterion validity of the ODI. In regard to the discriminant validity, the ODI’s association with a cause-neutral depression scale was satisfactory. The anticipation of the suicidal ideation item to be the least frequently endorsed was also met. In summary, the analyses confirmed the hypotheses and found the ODI to exhibit robust structural and psychometric properties in the Norwegian context. Existing literature was utilized to gain a broader understanding of the state of the art. Consistent with earlier validation research, the findings suggest the ODI can be relied on in clinical assessments of work-related distress. However, further research should use representative samples to produce generalizable findings and gather more in-depth data on the correlates of occupational depression.