| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Denne studien ønsket å besvare hvorvidt det har vært en endring i brukerfrekvensen av ADHD-medisiner i Norge og Sverige, og om det eksisterer kjønnsforskjeller.
Metode: Studien er basert på tilgjengelige offentlige data fra reseptregistrene i Norge og Sverige.
Populasjonen inkluderer hele den norske og svenske befolkningen, fra 2006 til og med 2020.
Resultater: Det har vært en økning i bruk av ADHD-medisiner hos begge kjønn, i begge land. Sverige har en økning på omtrent 776%, mens Norge har en økning på 163% i samme periode. Sammenligningen av brukerfrekvensen på ADHD-medisiner mellom kvinner og menn, viser at det er kjønnsforskjeller. Denne frekvensfordelingen er relativt lik for begge land, og i 2020 var det omtrent 58% menn som hadde hentet ut ADHD-medisiner og 42% kvinner. Kjønnsforskjellene har dermed flatet ut noe sammenlignet med 2006, der menn sto for 72% av brukerfrekvensen, og kvinner 28%.
Diskusjon: Begge land har en økning i brukerfrekvens av ADHD-medisiner, med en høyere økning i Sverige enn i Norge og spesielt for kvinner. Behandlingsvarighet, tilgjengeligheten til hjelp, legers skjønnsbaserte vurdering og deres erfaring i feltet er noen mulige forklaringer på variasjonen funnet i resultatene. Kvinner har i de siste 14 årene hatt en større prosentvis endring i bruk av medisiner. En mulig forklaring kan omhandle et økende fokus på at kvinner med ADHD, i større grad har symptomer på uoppmerksomhet. Dette viser seg mest fremtredende i puberteten/voksen alder som internaliserende symptomer. Hyperaktiviteten er mer fremtredende hos unge gutter, og det er denne atferden som er blant faktorene som fører til mistanke om ADHD. Teori om internaliserende og eksternaliserende vansker er viktige når det drøftes om kjønnsforskjeller i bruk av ADHD-medisiner. Kjønnsforsterkningshypotesen og stresseksponeringshypotesen kan ses på som et bidrag til å styrke denne drøftingen. | |
