Utvikling av psykiske plager og selvmord blant unge i Norge de siste 20 årene

Abstract

Forekomsten av psykiske plager blant unge i Norge har syntes å øke gjennom 2000-tallet og frem mot i dag, men hva dette kan ha å si for den psykiske helsetilstanden blant unge er fremdeles usikkert (Bang et al., 2018). Dette gjør det aktuelt å avdekke eventuelle relasjoner mellom psykiske plager og andre alvorlige helseutfordringer, som for eksempel selvmord. Formålet med denne oppgaven har vært å se på utviklingen for forekomsten av psykiske plager og selvmord blant unge i Norge de siste 20 årene, og å sammenligne utviklingen for å se om det finnes likheter mellom trendene. Oppgavens problemstilling har dermed blitt todelt: «Hvordan ser utviklingen for forekomst av selvrapporterte psykiske plager blant unge i Norge ut de siste 20 årene?» og «Hvordan ser utviklingen for forekomst av selvmord ut blant unge i Norge de siste 20 årene?». For å undersøke problemstillingene ble det hentet inn statistiske data omkring forekomst av selvrapporterte psykiske plager fra tre norske undersøkelser; studentenes helse- og trivselsundersøkelse, helseundersøkelsen i Trøndelag og levekårsundersøkelsen, samt data omkring forekomsten av selvmord blant unge i Norge fra folkehelseinstituttets dødsårsaksregister. Dataen ble brukt til å utarbeide deskriptiv statistikk, som ga opphav til resultatene. Resultatene viste at forekomsten av psykiske plager har vært økende, og at den har vært høyest blant jenter. Forekomsten av selvmord viste ingen tydelige trender, men den har stadig vært høyest blant gutter. Resultatene viste ingen synlige likheter mellom utviklingen av de to forekomstene, men forskjellene i forekomst mellom kjønnene kan indikerer at kjønn påvirker hvordan unge opplever fenomenene, og at dette muligens kan lede til ulik atferd. Studiens svakheter når det kommer til metode for å sammenligne forekomstene gjør det aktuelt å bruke metoder med høyere statistisk styrke for å undersøke eventuelle sammenhenger i videre forskning. Resultatene gjør det også aktuelt å undersøke nærmere hvordan kjønn henger sammen med de to fenomenene.

The incidence of mental health problems among young people in Norway has seemed to increase during the 2000s and up to today, but what this may mean for the mental health condition of young people is still uncertain (Bang et al., 2018). This makes it relevant to uncover any relationships between mental health problems and other serious health challenges, such as suicide. The purpose of this thesis has been to look at the development of the incidence of mental health problems and suicide among young people in Norway over the past 20 years, and to compare the development to see if there are similarities between the trends. The research question consists of two parts: «What does the development for the occurrence of self-reported mental health problems among young people in Norway look like in the last 20 years?» and «What does the development for the occurrence of suicide among young people in Norway look like in the last 20 years?». To examine the issues, statistical data on occurrence of self-reported mental health problems were collected from three Norwegian surveys; studentenes helse- og trivselsundersøkelse, helseundersøkelsen i Trøndelag and levekårsundersøkelsen, as well as data on the incidence of suicide among young people in Norway from folkehelseinstituttets dødsårsaksregister. The data were used to form descriptive statistics, which gave rise to the results. The results showed that the incidence of psychological problems have been increasing, and that it has been highest among girls. The incidence of suicide showed no clear trends, but the incidence has been highest among boys every investigated year. There seemed to be no visible similarities between the development of the two occurrences, but the differences in occurrence between the sexes may mean that it could influence how young people experience the phenomena and that this could possibly lead to different behaviour. Study weaknesses when it comes to methods for comparing occurrences make it appropriate to use methods with higher statistical power to investigate possible similarities in further research. The results also make it relevant to examine in more detail how gender is linked to the phenomena.