A comparison of life history and biological characters between Atlantic salmon first-time and repeat spawners in two Norwegian rivers

Abstract

Iteroparitet er en avveiningsstrategi mellom nåværende og fremtidig reproduksjon. Risikoen for svikt i reproduksjonen er spredt over tid dersom fisken kan overleve sin første gyting og gyte igjen på et senere tidspunkt. Andelen flergangsgytere av Atlantisk laks (Salmo salar L.) i en bestand kan variere mye mellom elver og år, men informasjon om livshistorie og biologiske karakterer blant disse individene er begrenset. Forskjeller i livshistorie og biologiske karakterer mellom første- og flergangsgytende Atlantisk laks ble derfor studert i tidsperiodene 1984-1987 og 2020-2021 i Beiarelva i Nord-Norge og Stjørdalselva i Midt-Norge. Totalt 426 fisk (≥ 880 mm) ble fanget i sportsfiske i de to elvene, og skjellprøver ble undersøkt.

Andelen flergangsgytere i det valgte utvalget økte signifikant fra 5 % til 32 % i Stjørdalselva, men viste bare en tendens i økning fra 7 % til 22 % i Beiarelva mellom 1984-1987 og 2020-2021. Hunnfisk utgjorde en betydelig høyere andel av flergangsgyterne i Stjørdalselva i 2020-2021, men det ble ikke gitt statistisk støtte for de observerte kjønnsfrekvensene i Beiarelva i de to tidsperiodene og heller ikke i Stjørdalselva i 1984-1987. I Beiarelva og Stjørdalselva ble det funnet henholdsvis 13 og 19 unike livshistorier basert på kombinasjoner av smoltalder, sjøalder ved første gyting og sjøalder ved gjentatt gyting. Av livshistorie-kombinasjonene ble 38 % og 53 % av kombinasjonene kun funnet blant flergangsgyterne. Det høye bidraget til variasjon i livshistorier til tross for en lav andel individer i den totale populasjonen, illustrerer at flergangsgytere kan ha en signifikant påvirkning på populasjonsdynamikken siden ulike årsklasser av laks vil være til stede i gytesesongen. I Stjørdalselva var flergangsgyterne i gjennomsnitt 44 mm lengre enn førstegangsgyterne i 2020-2021, og de ble i gjennomsnitt fanget tidligere i fiskesesongen enn førstegangsgyterne uavhengig av tidsperiode. Denne forskjellen i kroppslengde og fangsttidspunkt ble ikke funnet i Beiarelva og heller ikke i Stjørdalselva i 1984-1987. Sjøalderen ved første gyting ble funnet å være lavere for flergangsgytere enn førstegangsgytere i alle tidsperioder i begge elvene, noe som tyder på at flergangsgytere gyter ved en lavere alder for fisk, i hvert all for fisk ≥ 880 mm i denne prøven.

Endringer i forvaltningstilnærminger og økologiske faktorer både i elver og til havs har mest sannsynlig påvirket andelen flergangsgytere mellom 1984-1987 og 2020-2021. Fremtidige forvaltningstiltak for å beskytte potensielle store flergangsgytere kan være strengere fangstreguleringer av stor laks tidligere i sportsfiskesesongen. Dette må imidlertid tilpasses ulike elver, da fangstdato var forskjellig mellom første- og flergangsgytere i Beiarelva og Stjørdalselva.

Iteroparity is a trade-off strategy between current and future reproduction. The risk of failure in reproduction is spread out in time if the fish can survive its first spawning and spawn again at a later point in time. The proportion of Atlantic salmon (Salmo salar L.) repeat spawners in a population can vary greatly among rivers and years, but information on life history and biological characters among these individuals are limited. Differences in life history and biological characters between Atlantic salmon first-time and repeat spawners were therefore studied during 1984-1987 and 2020-2021 in River Beiarelva, Northern Norway, and River Stjørdalselva, Central Norway. In total, 426 fish (≥ 880 mm) were caught by angling in the two rivers and scales were analysed.

The proportion of repeat spawners in the selected sample increased significantly from 5% to 32% in Stjørdalselva, but showed only a tendency in increase from 7% to 22% in Beiarelva between 1984-1987 and 2020-2021. Females constituted a significant higher proportion of the repeat spawners in Stjørdalselva in 2020-2021, but no statistical support was given for the observed sex frequencies in Beiarelva in the two periods nor Stjørdalselva in 1984-1987. In Beiarelva and Stjørdalselva, 13 and 19, respectively, unique life histories were found based on different combination of smolt age, sea age at first spawning and sea age at repeat spawning. Of the total life history combinations, 38% and 53% of the combinations were only found among the repeat spawners. This high amount of contribution to variation in life histories despite a low percentage of individuals in the total population, illustrates that repeat spawners can influence the population dynamics significantly since different year classes of salmon will be present during the spawning season. In Stjørdalselva, repeat spawners had on average 44 mm longer body length than first-time spawners in 2020-2021, and were on average caught earlier during the angling season compared to first-time spawners regardless of period. This difference in body length and capture date was not found in Beiarelva nor in Stjørdalselva in 1984-1987. Sea age at first spawning was lower for repeat spawners than first-time spawners in both periods and in both rivers, suggesting that repeat spawners spawn at an earlier age, at least for fish ≥ 880 mm in this sample.

Changes in management approaches and ecological factors in rivers and at sea have most likely affected the proportion of repeat spawners between 1984-1987 and 2020-2021. Future management actions to protect potential large repeat spawners may be stricter catch regulations of large salmon earlier in the angling season. However, this must be adjusted to different rivers, as capture date differed between first-time and repeat spawners in Beiarelva and Stjørdalselva.