Tyskerjenter i lys av historisk empati: En realhistorisk analyse av to konkrete tyskerjenter og deres omgivelser, og en didaktisk analyse av elevers bruk av historisk empati.

Abstract

Som framtidig lærer ønsket jeg i denne oppgaven å ha ei bru mellom skolefaget historie og realhistorisk forskning. Ved den nye læreplanen, LK20, står ferdigheten historisk empati som ett av fire kjerneelementer. Dette er en metode som går ut på å sette seg inn i et fortidig menneskes ståsted gjennom kontekstualisering, innlevelse og en forståelse av hvordan får nåtid spiller inn på våre tolkninger. Dette er et metodisk grep historikere også forholder seg til, selv om begrepet sjeldent blir brukt i forskning. I denne oppgaven bruker jeg historisk empati som realhistorisk metode for å undersøke hvordan to tyskerjenter ble vurdert av andre og seg selv. De valgte jentene var sammen med sjefen og nestsjefen for det lokale Sikkerhetspolitiet, samtidig som de hadde nær tilknytning til motstandsbevegelsen. Følgelig ble de vurdert som en trussel og kidnappet til Sverige av Milorg. De ble avvist som flyktninger og satt internert i Sverige fram til august 1945. De ulike perspektivene blir belyst gjennom avhørrapporter, avlyttingsrapporter og korrespondanse mellom myndigheter. Funnene viser at tyskerjentene selv så på forholdet som ufarlig og uskyldig, mens motstandsmenn og norske myndigheter vurderte jentene som naive, uforsiktig og unasjonale. Jentenes familie vurderte forholdet som risikabelt, men de var fortsatt støttende og forståelsesfulle ovenfor døtrene sine.

Oppgaven har også en didaktisk del. Historisk empati er en ferdighet det ofte tas for gitt at elever behersker, og tidligere forskning har vist at det ikke gis tid til å trene opp elever i historisk empati. Gjennom et undervisningsopplegg om de valgte tyskerjentene gikk elevene derfor selv inn i et utvalg kilder, og vurderte de ulike perspektivene. Med gruppeintervju som metode vurderte jeg hvordan et utvalg elever forholdt seg til redskapet historisk empati. Funnene viser at kontekst var viktig for å forstå perspektivene, og at elevene ikke er vandt til et tolkende kildearbeid. Det var derfor flere som lette etter et fasitsvar og en «rett» vurdering av menneskene. Innlevelse i menneskenes følelsesliv var en viktig inngang til kildene og kontekst for elevene, men ofte ble deres følelser for sterke. Dette førte til at flere elever fikk stor sympati med noen aktører og dømte andre. I tillegg kunne fantasi erstatte kontekstuelle fakta. Sist men ikke minst viser funnene at elevene hadde lettere for å være kritiske til fortidige mennesker enn til seg selv som tolkende.

As a future teacher, I wanted to have a bridge between the school subject of history and historical research in this thesis. In the new curriculum, LK20, the skill historical empathy is one of four “core elements”. This is a method that involves putting oneself into a past person's point of view through contextualization, empathy and an understanding of how the present plays into our interpretations. This is a methodological tool historian also use, although the term is rarely used in research. In this thesis, I use historical empathy as a historical method to investigate how two Norwegian “German girls” were assessed by others and themselves. The chosen girls were in relationships with the leader and his second hand in the local German Sicherheitdienst. The girls also had close connections to the resistance movement. Consequently, they were considered a threat and sent to Sweden by Milorg. They were rejected as refugees and interned in Sweden until August 1945. The various perspectives are shown through interrogation reports, wiretapping reports and correspondence between authorities. The findings show that the German girls themselves saw the relationship as harmless and innocent, while opponents and the Norwegian authorities assessed the girls as naive, careless and unnational. The girls' family considered the relationship risky, but they were still supportive and understanding of their daughters.

The thesis also has a didactic part. Historical empathy is a skill that is often taken for granted that students master, and previous research has shown that no time is given to train students in historical empathy. Through a planned lesson about the chosen “German girls”, the students explored different perspectives through a selection of sources. Using group interviews as a method, I assessed how a selection of students comprehended the tool historical empathy. The findings show that context was important for understanding perspectives, and that the students are not used to interpreting source. Many students therefore were looking for a “correct” assessment of the people. Embracing people's emotional lives was an important entry into the sources and context for the students, but often their feelings became too strong. This led to several students gaining great sympathy with some actors and judging others. In addition, imagination could replace contextual facts. Lastly, the findings show that the students found it easier to be critical of past people than of themselves as interpreters.