| dc.description.abstract | Innledning: Covid-19 pandemien hadde store følger for hvordan ergoterapeuter i kommunehelsetjenestene opererte. Tidligere forskning på temaet viser seg å være svært begrenset. Kunnskapshullene peker på et behov for å avdekke årsakssammenhenger og konsekvenser som pandemien har hatt for norske kommuneergoterapeuter.
Hensikten: Hensikten med denne studien er å se nærmere på norske kommuneergoterapeuters erfaringer etter koronapandemien. Med dette er målet å utforske hvordan endrede forutsetninger og nye utfordringer har påvirket denne gruppen sin yrkesutøvelse. Å jobbe tett på mennesker er et sentralt element i utøvelsen av ergoterapi i en kommunal kontekst, og det er nærliggende å tro at ergoterapeuter har måtte tilpasse seg endringene for å gjennomføre sitt arbeid.
Problemstilling: Hvordan har koronapandemien påvirket norske kommuneergoterapeuters praksis?
Metode: Studien følger en kvalitativ metode. Det er gjennomført seks individuelle semistrukturerte intervjuer, hvorav fem er inkludert i studien. Informantene er ergoterapeuter som arbeidet i kommunal fysio- og ergoterapitjeneste under pandemien.
Resultat: Resultatdelen inndeles i fem hovedtemaer. Funnene viser en brå økning i bruken av digitale løsninger. Det beskrives hvordan digitale løsninger blir brukt i kommunehelsetjenestene. Kommuneergoterapeutene fikk mange nye arbeidsoppgaver under pandemien. I tillegg ble habilitering og rehabilitering nedprioritert som fikk følger for ergoterapeutenes fagidentitet. I tillegg oppsøkte færre brukere kommunehelsetjenestene under pandemien, og det ble følgelig sett større funksjonsfall i befolkningen.
Konklusjon: Viktigheten av å ha beredskapsplaner tydeliggjøres. Dette som et ledd i å unngå at rehabilitering og habilitering blir nedprioritert, da det i etterkant av pandemien ses stadig lengre ventelister og større press på fysio- og ergoterapitjenestene. Verdien i bruk av digitale løsninger gjør seg til kjenne, samtidig som viktigheten av universell utforming av IKT-tjenester ses. | |
