For "alle" vi har. Og "alle" vi er.
Abstract
Oppgaven undersøker holdningsendringer i forbindelse med holdninger til homofile menn i det norske Forsvaret i perioden 1970-2023. Gjennom komparativ analyse og diskursanalyse undersøkes det hvordan holdningene endres over et større tidsperspektiv. Det undersøkes også potensielle årsaker til disse endringene. Av hensiktsmessige årsaker har det blitt gjennomført en egen kategorisering av typer holdninger for å lettere skille mellom de ulike endringene som har oppstått. Det konkluderes med at det har forekommet en positiv holdningsendring mot homofile i Forsvaret fra 1970 til i dag. Dette var derimot ikke overraskende, og viktigere er derfor at holdningsendringen har vært en gradvis prosess karakterisert av perioder med hurtig endring og perioder med stagnerende framgang. I perioden fra 1970-tallet og delvis frem til 1990-tallet fremkommer det at Forsvaret drev en både formell og uformell diskriminering av homofile. Dette baseres blant annet på udyktighetskjennelser, sykdomsklassifisering og en uformell aksept av diskriminerende atferd innad i Forsvaret. Fra 1990-tallet og utover 2000-tallet har Forsvarets formelle standpunkt gitt uttrykk for en ikke-aksepterende holdning til diskriminering, men det kan likevel se ut til at slik diskriminering forekom uten særlige konsekvenser også i disse perioder. I perioden fra 2010 og frem til i dag reflekterer Forsvarets retningslinjer og verdigrunnlag en nulltoleranse for diskriminering og det legges sterk vekt på mangfold og inkludering.
Gjennom hele perioden kan det se ut til at den maskuline og homogene kulturen i Forsvaret i stor grad har vært grunnlaget for negative holdninger til homofile menn. Denne «ukulturen» mener flere at også eksisterer i dagens forsvar, og uttalelser vitner om at den homofile i Forsvaret fremdeles har en opplevelse av at det er mest hensiktsmessig å holde sin legning skjult. Oppgaven viser også hvordan homofili i Forsvaret har gjennomgått ulike representasjoner for «problem» i tråd med de holdninger som har eksistert: homofili har blitt ansett som problem for rikets sikkerhet, problem for medsoldater, problem for den enkelte homofile selv og til slutt som problem for Forsvarets effektivitet. The project studies changes of attitudes towards gay men in the Norwegian Military Defence in the period of 1970-2023. Through comparative and discourse analysis it studies how attitudes change over a longer time period. Potential reasons for these changes are also investigated. For reasons of convenience a self-constructed categorisation of attitudes has been applied. The overall conclusion signifies that the changes of attitudes towards gay men in the Norwegian military defence have been positive when compared between 1970 until today. More importantly, the changes in attitudes has been a gradual process characterized by periods of rapid change and periods of stagnated progress. The period from the 1970s and partially through the 1990s shows both a formal and informal discrimination of gay people in the military. Such conclusions are based on findings of incompetence verdicts, classifications of homosexuality as mental disease and the informal acceptance of discrimination against gay men. From the 1990s and through the 2000s, the Norwegian Military Defence’s official viewpoint is of non-acceptance towards discrimination, but still seems to neglect their responsibility in such cases. Through the last period from 2010 until today, the guidelines and principles of value reflect a zero-tolerance for discrimination and an underlined message of the importance of diversity and inclusion.
Through the broader part of the period, the masculine and homogenic culture of the Norwegian Defence seems to account for a big proportion of reasons behind the negative attitudes towards gay men. There are several people suggesting such culture is still visible in today’s defence as well. Additionally, the project shows how representations of homosexuality as a problem also shifts accordingly with changing attitudes. The representations are reflected as homosexuality as a problem for national security, peers, the efficiency of the defence and for the homosexual himself.