Metoder for å fjerne arsen fra drikkevann.

Abstract

Arsen har lenge vært kjent som et giftig stoff, spesielt i drikkevann. Det har blitt gjort mye forsking på ulike metoder for å fjerne det fra vann. De fleste kjente metodene går ut på simple kjemiske og fysiske prinsipper, som adsorpsjon, filtrering og koagulasjon. Det har vært gode resultater med tanke på effektivitet, men det er ulemper med pris, energibruk og sekundæravfall. Kombinasjoner av de metodene har ofte vært brukt for å utfylle hverandre i ulik bruk og det er også derfor det er vanskelig å dra fram en bestemt metode. Det er derimot nyere metoder med polymerer og biologiske som skiller seg ut. Metoder med polymerer har allerede kommet forbi de tradisjonelle metodene, men det skal til mye forskning på nye metoder for å finne noe som holder en høy generell standard. Det er da metoder med polymerer og biologiske metoder som lover best for fremtiden med tanke på nåværende situasjon.

Arsenic has long been known as a toxic substance, especially in drinking water. Much research has been done on various methods for removing it from water. Most of the known methods rely on simple chemical and physical principles such as adsorption, filtration, and coagulation. There have been good results in terms of effectiveness, but there are drawbacks in terms of cost, energy use, and secondary waste. Combinations of these methods have often been used to complement each other in different uses, and that is why it is difficult to single out a specific method. However, newer methods using polymers and biological methods stand out. Polymer methods have already surpassed traditional methods, but much research is needed to find something that meets a high general standard. Polymer and biological methods are the most promising for the future, given the current situation.