Comprehensive care for persons with severe mental disorders: Elements of relevance throughout all phases

Abstract

Psykiske lidelser kan ramme de fleste, og årsakene varierer fra menneske til menneske. Ofte skyldes de et gjensidig samspill mellom arv og miljø, som kan være vanskelige å forstå for den enkelte.

Helsepersonell spiller derfor en viktig rolle i å redusere risiko for psykisk sykdom og skade. Dette oppnås gjennom forebyggende arbeid og god behandling, og ved å stimulere til beskyttende faktorer hos pasienter og befolkningen generelt. For å klare dette trenger helsepersonell kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer. En må vite hva profesjonell behandling innebærer, ha kunnskap om hvordan en kan oppmuntre til helsefremmende prosesser, og hvordan en best mulig kan bidra til å fremme helse og redusere sykdom hos pasientene.

I våre studier har vi sammenlignet personer som senere utviklet schizofreni, med de som ikke gjorde det. Resultatene viser at de som senere utviklet schizofreni var mindre fysisk aktive, mer ensomme og mer utsatt for psykiske helseplager som grubling, bekymring, tristhet og angst. De utøvet også negativ helserisikoatferd, som for eksempel økt tendens til daglig røyking.

Med dette i tankene gjennomførte vi en tverrkulturell tilpasning og validering av et svensk kvalitetssikkerhetsverktøy. Skjemaet ble tilpasset på tvers av helsepersonell og brukere av rus- og psykisk helsetjeneste. Denne tilpasningen viste seg å være hensiktsmessig for å oppdage markører for pasientskader, samt indikasjoner på mulige skader i pasientpopulasjonen. Studien viste også at den psykiske skaden; «lidelse» var den vanligste pasientskaden, mens mangel på behandlingsplan var den vanligste markøren. I tillegg viste studien at halvparten av pasientskadene kunne vært forebygget.

Ved å studere omstendigheter som har betydning for helsen har vi identifisert faktorer som kan forebygges, og som kan virke helsefremmende hvis de jobbes systematisk med. Dette gjelder både på individ- og befolkningsnivå. Samtidig har vi vist at det er mulig å identifisere svakheter i helsevesenet gjennom systematiske revisjoner. Svakhetene kan muligens påvirke hyppigheten av pasientskader, da halvparten av pasientskader vurderes som mulig å forebygge. Hvorvidt de har konsekvenser for sykdomsforløp er uklart, og bør studeres nærmere.