C-peptid som prediktor for type 2 diabetes-remisjon etter gjennomgått Roux-en Y Gastrisk Bypas

Abstract

Bakgrunn: Fedme og type 2 diabetes (T2DM) er et økende problem i den vestlige verden. Studier indikerer at pasienter kan oppnå diabetesremisjon etter gjennomgått metabolsk kirurgi, men inklusjonskriterier for kirurgi belager seg i dag kun på BMI. Høye målinger av preoperativ C-peptid fremlegges som en mulig positiv prediktiv markør for vedvarende remisjon, men få studier har oppfølgingstid opp mot ti år postoperativt som verifiserer dette.

Hensikt: Vi ønsker å undersøke om preoperative C-peptid kan benyttes til å predikere diabetesremisjon hos pasienter operert med Roux-en Y gastrisk bypass (RYGB).

Materiale og metode: Denne studien er en retrospektiv deskriptiv studie og inngår som en del av Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS), hvor 546 pasienter deltok etter gjennomgått RYGB ved sykehusene St. Olavs hospital, Ålesund sykehus og Namsos sykehus i perioden 2003-2009. 10-15 år etter gjennomgått operasjon ble pasientene fulgt opp med objektive målinger, og for 435 av disse forelå det komplette pre- og postoperative blodprøver.

Resultater: Nittito av de 435 inkluderte pasientene hadde T2DM preoperativt. Førtisyv av disse oppnådde partiell diabetesremisjon og 16 av disse oppnådde komplett remisjon. Analyse av preoperativ C-peptid viste økt sjanse for partiell diabetesremisjon med odds ratio (OR) lik 3,13 (KI 1,66-5,87, p <0,001), og predikasjonsevnen til preoperative målinger av C-peptid viste AUC lik 0,763 (KI 0,665-0,862).

Konklusjon: Preoperativ C-peptid er en positiv prediktor, og bruk av C-peptidmålinger som del i vurderingsgrunnlaget for metabolsk kirurgi, som behandling for T2DM, kan være av klinisk prediktiv nytte.

Background: Obesity and type 2 diabetes (T2DM) are a growing problem in the Western world. Studies indicate that patients can achieve diabetes remission after undergoing metabolic surgery, but inclusion criteria for surgery are currently based only on BMI. High measurements of preoperative C-peptide are presented as a possible positive predictive marker for persistent remission, but few studies have a follow-up period of up to ten years postoperatively that verifies this.

Objectives: We want to investigate whether preoperative C-peptide can be used to predict diabetes remission in patients operated with Roux-en Y gastric bypass (RYGB).

Materials and methods: This study is a retrospective descriptive study and forms part of the Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS), where 546 patients participated after undergoing RYGB at the hospitals St. Olavs hospital, Ålesund hospital and Namsos hospital in the period 2003-2009. 10-15 years after the operation, the patients were followed up with objective measurements, and for 435 of these, complete pre- and post-operative blood samples were available.

Results: Ninety-two of the 435 included patients had T2DM preoperatively. Forty-seven of these achieved partial diabetes remission and 16 of these achieved complete remission. Analysis of preoperative C-peptide showed an increased chance of partial diabetes remission with an odds ratio (OR) equal to 3.13 (CI 1.66-5.87, p <0.001), and the predictive power of preoperative C-peptide measurements showed an AUC equal to 0.763 (CI 0.665-0.862).

Conclusion: Preoperative C-peptide is a positive predictor, and further use of C-peptide measurements as part of the assessment basis for metabolic surgery, as a treatment for T2DM, can be clinical beneficial.