| dc.description.abstract | Bakgrunn: Juvenil idiopatisk artritt (JIA) er en kronisk inflammatorisk sykdom med en heterogen pasientgruppe som affiseres på mange områder. Vekst kan bli påvirket av pågående inflammasjon, påvirket kosthold og bruk av systemiske kortikosteroider. Målet med behandlingen er effektiv symptomlindring og å oppnå remisjon så tidlig som mulig slik at barna unngår varige skader og normal utvikling ikke forstyrres. Studien vår undersøker høyde, kroppsmasseindeks (KMI) og pubertetsstart i en norsk kohort av barn med JIA sammenlignet med en kjønns- og alderstilpasset kontrollgruppe og med norske referansedata.
Metoder: Denne studien er basert på data fra en prospektiv multisenter observasjonsstudie, NorJIA, som inkluderer 228 barn med JIA og 224 kontroller. Inklusjonskriterier var deltagelse i NorJIA-studien og tilgjengelige høydedata fra begge studievisitter, gjennomført med to års intervall. Høyde og KMI ble omregnet til z-skårer basert på norske referansedata. Høyde z-skår, foreldrejustert høyde z-skår, KMI z-skår og alder for pubertetsstart og menarke ble sammenlignet mellom gruppen med JIA og kontrollene. Høyde og KMI z-skårer ble også sammenlignet mellom subgrupper av JIA, basert på alder ved sykdomsdebut, varighet av sykdom, sykdomsaktivitet og behandlingsstatus.
Resultater: Vi inkluderte data fra 207/228 barn med JIA og 182/224 kontroller fra NorJIA-studien. I subanalyser for foreldrejustert høyde z-skårer benyttet vi data fra 205 deltakere med JIA og 74 kontroller. Resultatene for begge kjønn viste lavere høyde z-skårer blant barna med JIA sammenlignet med kontrollene og norske referansedata, men forskjellene var små og 95% konfidensintervallene inneholdt null. Blant jentene observerte vi lavere høyde z-skårer relatert til alvorlig sykdomsforløp og bruk av sykdomsmodifiserende antirevmatisk medisin (DMARDs). Guttene viste ikke samme mønster for høyde z-skårer relatert til alvorlighetsgrad av sykdom. Justering for foreldrehøyde førte ikke til noen vesentlig endring av resultatene. Gjennomsnittlig KMI z-skår var høyere blant jentene med JIA enn de kvinnelige kontrollene og norske referansedata, men viste ikke noe tydelig mønster relatert til alvorlighetsgrad av sykdom. Gjennomsnittlig KMI z-skår for guttene med JIA var tilsvarende norske referansedata, mens kontroller av begge kjønn viste en høyere gjennomsnittlig KMI z-skår enn norske referansedata. Median alder for pubertetsstart og menarke var lik for JIA og kontrollene, og også lik referansedata fra den store helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT4.
Konklusjon: De observerte forskjellene i gjennomsnittlig høyde z-skår mellom gruppene er små, og det begrensede utvalget gjør det vanskelig å trekke konklusjoner. Det kan likevel se ut som pasienter, og spesielt jenter, med alvorlige former for JIA fremdeles fortsatt risikerer å oppleve noe veksthemming. | |
| dc.description.abstract | Background: Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is a chronic inflammatory disease that affects children in numerous ways. Growth may be impaired because of ongoing inflammation, nutritional impairment, or treatment with systemic corticosteroids. Treatment aims to relieve disease symptoms and potentially induce remission as early as possible, to prevent damage and facilitate normal development. Our study investigates height, BMI, and pubertal onset in a Norwegian cohort of children with JIA, compared to a sex- and age-matched control group and to Norwegian reference data.
Methods: This study is based on data from the prospective, multicenter, observational study NorJIA, including 228 children with JIA and 224 controls. Inclusion criteria were participation in the NorJIA study and available height for both study visits, two years apart. Height and BMI z-scores were calculated based on Norwegian reference data. Height z-scores, parent-adjusted height z-scores, BMI z-scores, and ages for pubertal onset and menarche for participants with JIA were compared to the controls. Height and BMI z-scores were also compared between subgroups of JIA based om age at onset, disease duration, disease activity, and treatment status.
Results: We used data from 207/228 children with JIA and 182/224 controls from the NorJIA cohort. Boys and girls were studied separately. In sub-analyses of parent-adjusted height z-scores, 205 children with JIA and 74 controls were included. Both sexes displayed lower height z-scores in children with JIA compared to controls and Norwegian references, but the differences were small, and the 95% confidence intervals included zero. Girls with JIA had lower height z-scores related to unfavorable disease characteristics and use of disease modifying anti-rheumatic drugs (DMARDs). Boys did not show the same pattern of height z-scores related to disease severity. The results remained generally unchanged after adjustment for parental height. BMI z-scores were higher in girls with JIA than the female controls and the Norwegian references, but with no clear pattern related to disease severity. Mean BMI z-score for boys with JIA were similar to the Norwegian references, while controls of both sexes had a slightly higher mean BMI z-score than the references. Age at pubertal onset and menarche did not differ between JIA and controls, nor compared to reference data from a large population-based health study, The Trøndelag Health Study.
Conclusion: The observed differences in mean height z-scores between groups are small, and the sample size of the more severe forms of JIA makes it difficult to draw conclusions. Still, there is reason to believe that patients with severe forms of JIA, especially girls, may still experience some degree of growth impairment. | |