Forekomst av major amputasjon etter karkirurgisk revaskularisering for kritisk iskemi ved St Olavs Hospital i perioden 2015-2020

Abstract

ABSTRAKT

Bakgrunn: Kritisk iskemi, som er den mest alvorlige formen for kronisk sirkulasjonssvikt i underekstremitetene, er forbundet med høy risiko for amputasjon og død. Formålet med studien var å undersøke forekomsten av major amputasjoner (legg, kne eller lårnivå) hos pasienter som er operert for kritisk iskemi, samt å evaluere hvilke risikofaktorer som øker risikoen for amputasjon.

Metode: Retrospektiv analyse av prospektivt registrerte register- og journaldata inkluderte pasienter som har gjennomgått karkirurgisk intervensjonsbehandling på bakgrunn av kritisk iskemi (undergruppe av diagnosekode I70.2 i ICD-10) ved St. Olavs Hospital i en periode på fem år (2015-2020). 668 pasienter fordelt på totalt 878 inngrep ble inkludert og funnet fra et datauttrekk fra Norsk Karkirurgisk Register (NORKAR). Informasjon om senere amputasjoner og mortalitet ble hentet ut fra pasientjournaler.

Resultater: Gjennomsnittsalder ved revaskularisering var 76.5 år. Kvinner utgjorde 46.3% av studiepopulasjonen. 122 (18.3%) pasienter ble amputert. Endovaskulære tiltak ble utført hos 456 (68.3%) av pasientene, åpen operasjon hos 147 (22%), og kombinert inngrep hos 65 (9.7%). Totalt 174 amputasjoner ble utført, hvorav 17 (9.8%) var in-hospital amputasjoner. Flere operasjoner (hazard ratio [HR] 1.73, 95% konfidensintervall [CI] 1.22-2.44 ), hjertesykdom (HR 1.51, 95% CI 1.05-2.17) og diabetes (HR 1.43, 95% CI 1.00-2.04) var assosiert med økt amputasjonsrate, mens kvinnelig kjønn (HR 0.60, 95% CI 0.41-0.88) og tidligere røyking (HR 0.54, 95% CI 0.34-0.87) var assosiert med en redusert amputasjonsrate. Operasjonsmetode hadde ikke noe å si for amputasjonsrisiko. 54.6% av pasientpopulasjonen var døde innen studieslutt, og blant de amputerte var andelen døde 68.9%. Amputasjonsfri overlevelse (AFS) var på 39.7%.

Konklusjon: Denne studien har vist at den sterkeste uavhengige risikofaktoren for amputasjon hos pasienter med kritisk iskemi var mer enn en operasjon for revaskularisering, fulgt av hjertesykdom, diabetes og mannlig kjønn. Valg av operasjonsmetode hadde ikke noe å si for amputasjonsrisiko, slik at det ikke er grunnlag for å favorisere en behandlingsmetode. Over halvparten av studiepopulasjonen var døde innen studieslutt, mens 265 pasienter (39.7%) var i live uten amputasjon ved studieslutt. Omtrent 90% av amputerte pasienter fanges ikke opp av NORKAR, som viser et behov for et bedre innrapporteringssystem av senere amputasjoner.

Nøkkelord: Amputasjon, AFS Aterosklerose, Komorbiditet, Kritisk iskemi, Mortalitet, Perifer karsykdom

ABSTRACT

Background: Chronic limb threatening ischaemia (CLTI), the most severe expression of peripheral arterial disease, has a high risk of amputation and mortality. The aim of this study was to examine the occurrence of major amputations (crus, knee, femur) in patients treated/operated for CLTI, and assess which risk factors influence these outcomes after revascularization,

Methods: This retrospective analysis of prospective registered register- and journal-data included patients revascularized for CLTI during a five-year period at St. Olavs Hospital (2015-2020). 668 patients underwent 878 revascularizations in total, and data on them was included and retrieved from the Norwegian Vascular Surgery Registry (NORKAR). Specifics on later amputations and mortality were validated with individual medical records.

Results: Mean age at revascularization was 76.5 years. Women made up 46.3% of the study population. In total, 122 (18.3%) patients were amputated. Endovascular interventions were performed on 456 (68.3%) patients, open surgery on 147 (22%), and a combined procedure on 65 (9.7%) patients. 174 amputations were performed, and 17 (9.8%) were in-hospital amputations. Multiple operations (hazard ratio [HR] 1.73, 95% confidence interval [CI] 1.22-2.44), heart disease (HR 1.51, 95% CI 1.05-2.17) and diabetes (HR 1.43, 95% CI 1.00-2.04) were independently associated with an increased amputation rate, whereas female sex (HR 0.60, 95% CI 0.41-0.88) and former smoking (HR 0.54, 95% CI 0.34-0.87) were related to a reduced risk of amputation. The chosen revascularization method did not affect the amputation risk. 54.6% of the study population were dead by the end of our study, and among the amputated patients the proportion was 68.9%. Amputation free survival (AFS) was 39.7%.

Conclusions: In our study, undergoing multiple operations/revascularizations was the strongest independent risk factor for amputation in revascularized CLTI patients, followed by heart disease, diabetes, and male sex. Choice of revascularization method did not affect the amputation risk, thus favouritism of a single revascularization method is not warranted. Over half of the study population were dead by the end of our study. 265 patients (39.7%) were alive without amputation. About 90% of amputated patients are not recorded by NORKAR, which shows a need for a better system for reporting later amputations.

Keywords: Amputation, Amputation Free Survival, Atherosclerosis, Comorbidity, Mortality, Peripheral arterial disease.