Traumatic Brain Injury in Central Norway: Extent of Specialised Rehabilitation and Value of Direct Transfer

Abstract

Bakgrunn Ved traumatisk hjerneskade har tidligere studier vist at direkte overføring til spesialisert rehabilitering (SR) i en spesialisert sykehusavdeling gir høyere sannsynlighet for et bedre globalt utfall. Pasienter som har behov for rehabilitering blir ofte ikke direkte overført, og en del av pasientene får heller ikke den SR de har behov for. Denne studien hadde som mål å undersøke tilbudet av SR til pasienter med moderat og alvorlig hjerneskade i Midt-Norge. Videre ønsket vi å undersøke om en direkte overføring var assosiert med funksjon 12 måneder etter skade.

Materiale og metode Pasienter innlagt ved St. Olavs Hospital med moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade har siden 01.10.04 blitt inkludert i Hodeskadeprosjektet. Pasientene følges opp med intervju ved 6 mnd, 12 mnd og 5 år etter skaden. I denne hovedoppgaven brukes data relatert til utfall 12 mnd etter skaden. Data fra denne databasen ble brukt i tillegg til data hentet fra pasientjournalene til de som var inkludert i prosjektet. Pasienter innlagt med moderat og alvorlig hjerneskade i perioden 01.10.04 og 29.09.19 ble inkludert. Eksklusjonskriterier var manglende samtykke, ikke planlagt oppfølging grunnet språkbarriere, psykososiale årsaker etc., død før utskrivelse, ryggmargsskade, og overføring til et annet helseforetak eller utland. Glasgow Outcome Scale Extended (GOSE) ble brukt som mål på utfall 12 mnd etter skade. Binær logistisk regresjon ble brukt for å finne ut om direkte overføring var assosiert med et bedre utfall.

Resultater Totalt fikk 68% av pasientene SR. Trafikkulykker var hyppigste skademekansime, de fleste hadde tilleggsskader utover hjerneskaden og lav premorbiditet. Av disse mottok 71% initialt SR som døgnopphold, og av disse ble halvparten (51%) direkte overført fra akuttbehandling ved St. Olavs Hospital. Median GOSE score 12 mnd etter skaden var 6 hos pasientene som ble direkte overført, og 5 hos de som ikke ble det (p-verdi = 0.026). Pasientene som ble direkte overført ar yngre, hadde lavere GCS score på skadetidspunktet, og trafikkuhell var hyppigste skademekanisme. Assosiasjoner ble funnet mellom utfall etter 12 mnd og alder, skademekanisme, utført nevrokirurgi og alvorlighetsgrad. Direkte overføring var i de multivariable analysene ikke assosiert med utfall etter 12 mnd etter skade (p-verdi = 0.365).

Konklusjon: Vi fant at en stor andel av pasientene med moderat og alvorlig TBI mottok spesialiserte rehabiliteringstilbud i Midt-Norge. Omtrent halvparten av pasientene som mottok døgnrehabilitering initialt ble direkte overført, og de fleste av pasientene fikk etterfølgende oppfølging etter initial SR. Vi fant ingen assosiasjon mellom direkte overføring til SR og utfall 12 mnd etter skade.

Background In the case of traumatic brain injury (TBI), previous studies have shown that direct transfer to specialized rehabilitation (SR) in a specialised hospital department increases the probability of a better global outcome. Unfortunately, patients in need of rehabilitation are often not directly transferred, and some do not receive the SR they need. This study aimed to investigate the provision of SR in central Norway to patients with moderate and severe TBI. We also wanted to investigate whether a direct transfer was associated with function 12 months after injury.

Material and methods Patients admitted to St. Olavs Hospital with moderate and severe TBI have been included in the Trondheim Moderate and Severe Traumatic Brain Injury Study since 2004. Patients are followed up with interviews at 6 months, 12 months, and 5 years after the injury. In this student thesis we use data related to outcome 12 months post-injury. In addition to data from this database, the student obtained data from the patients' medical records. Patients admitted with moderate and severe brain damage in the period 01.10.04 and 29.09.19 were included. Exclusion criteria were lack of consent, unplanned follow-up due to language barriers, psychosocial reasons, death before discharge, spinal cord injury, and transfer to another regional health authority (RHA) or abroad. The Glasgow Outcome Scale Extended (GOSE) was used to measure outcome 12 months after the injury. Binary logistic regression was used to analyse whether a direct transfer was associated with better outcomes.

Results In total, 68% of the patients received SR. Traffic accidents were the most frequent mechanism of injury, most had additional injuries in addition to the TBI, and most had low premorbidity. Of the patients receiving SR, 71% were admitted to an in-patient stay, and half of these (51%) were directly transferred from emergency care at St. Olavs Hospital. The median GOSE score 12 months post-injury was 6 for those who were directly transferred and 5 for those who were not (p-value = 0.026). Patients who were directly transferred were younger, had a lower GCS score at the time of injury, and traffic accidents were the most frequent mechanism of injury. Associations were found between 12 months outcome and age, injury mechanism, performed neurosurgery, and severity. However, direct transfer was not associated with outcome 12 months post-injury in multivariable analysis (p-value = 0.365).

Conclusion We found that the rehabilitation service in Central Norway reached a large proportion of patients with moderate and severe TBI. About half of the patients admitted to in-patient SR were directly transferred, and most received subsequent follow-up after initial SR. We found no association between a direct transfer and the 12 months outcome.