Children's Emotion Regulation and Interparental Cooperation: Reciprocal Effects in Middle Childhood

Abstract

Forskning på foreldrerelasjoner og effekter på barns emosjonsregulering har tradisjonelt vært orientert rundt foreldrekonflikt og foreldreeffekter på barn. Her studerer vi de potensielle positive følgene av prososial konfliktløsning i form av foreldresamarbeid, og vi undersøker om barns emosjonsregulering kan påvirke foreldres kapasitet til å samarbeide. Vi undersøker mulige resiproke sammenhenger mellom foreldresamarbeid og barns emosjonsregulering i et utvalg av norske barn ved 6 år (n = 749), med oppfølging i alderen 8, 10 og 12 år. Det kontrolleres for kjønn og sosioøkonomisk status. Resultatene viste at høyere nivå av foreldresamarbeid da barnet var 6 og 10 år gammelt predikerte bedre emosjonsregulering hos barnet da det ble målt to år senere, ved henholdsvis 8 og 12 år alder. Bedre emosjonsregulering hos barnet i en alder av 8 år predikerte høyere nivåer av foreldresamarbeid to år senere, da barnet var 10 år gammelt.

Research on interparental relationship and the effects on children’s emotion regulation have traditionally been oriented around parental conflict and the parental effects on children. Here, we study the prospective positive effects of prosocial conflict resolution in the form of interparental cooperation, as well as looking at how children's emotion regulation may also affect parent’s ability to cooperate. We examine potential reciprocal relations between interparental cooperation and emotion regulation in a community sample of Norwegian children at 6 years old (n = 749), and follow-ups at ages 8, 10, and 12, controlling for gender and socioeconomic status. Results revealed that higher levels of interparental cooperation when the child was 6 and 10 years old predicted better child ER when measured two years later, at ages 8 and 12 respectively. Better child ER at age 8 predicted higher levels of interparental cooperation two years later, when the child was 10.