The score matters- evaluering av St. Olavs PEVS versjon

Abstract

Tittel: The score matters - evaluering av St. Olavs hospitals PEVS versjon Dato: 16.11.2022 Student: Joanna Furuhaug Veileder: Øyfrid Larsen Moen Stikkord/nøkkelord: Pediatrisk tidlig varslingsskår, PEVS, skåringsverktøy, sykepleiers bekymring, klinisk skjønn, foreldres bekymring Antall ord: 11882 Antall vedlegg: 4 Publiseringsavtale inngått: Nei Introduksjon: Å oppdage endring i den kliniske tilstanden hos barnet kan være utfordrende. Imidlertid viser studier at endring i vitale parametere og bevissthetsnivå kan identifisere klinisk forverring, og inntreffe lenge før forverringen inntrer. Pediatrisk tidlig varslingsskår systemer (PEVS) er anerkjente verktøy for å identifisere inneliggende barn som er i fare for klinisk forverring, og varsle helsepersonellet om endring i tilstanden. Responskriterier er utviklet for tolkning av funnene og iverksetting av tiltak i prioritert rekkefølge. Til tross for implementering av PEVS, er det fortsatt bekymring at PEVS er ikke følsom nok for å oppdage sykdomsforverring ved enkelte tilstander. PEVS verktøyet er utarbeidet i form av observasjonsskjema, og baserer seg på objektive kriterier som vitale parametere. I tillegg til objektive kriterier, ble det tillagt subjektive kriterier i den nyeste PEVS versjonen. Det ble samtidig endret kriterier for pustestøtte og endrete nivå for bevissthet. Hensikten: Hensikten med studien er evaluering av St. Olavs hospitals versjon av PEVS-skjema, for å se på hvilken betydning endringene i PEVS har hatt for identifisering av klinisk forverring hos pediatriske pasienter i sykehus. Andre formålet er å se på betydningen sykepleiers kliniske skjønn og foreldres bekymring har hatt for PEVS skåren. Metode: Studien har et retrospektiv deskriptiv design. Pasienter i alder 0-17 år, med diagnose øvre urinveisinfeksjon og bronkiolitt, ble inkludert. Data ble samlet inn ved gjennomgang av pasientjournaler, der høyeste PEVS skår ble avlest. Overflytting til intensivavdeling ble brukt som utfallmål. Sammenligning av de to PEVS skjema ble gjort ved hjelp av ROC-kurve analyse, for å finne skårenes optimale verdi mellom sensitivitet og spesifisitet. Assosiasjon mellom bekymringskriterier og overflytting til intensiv ble analysert ved bruk av Kji-kvadrattest. Resultat: Totalt 200 pasientjournaler ble inkludert i analysen. 39 overflyttinger til intensiv ble identifisert, av disse 17 ved PEVS 1, og 22 ved PEVS 2. Ingen signifikant forskjell mellom PEVS 1 og PEVS 2 ble funnet ved bruk av ROC-kurve analyse. Resultatene viser at det er statistisk signifikant assosiasjon mellom sykepleiernes bekymring/kliniske skjønn og overflytting til intensiv. Ingen statistisk signifikans mellom foreldres bekymring og overflytting til intensiv ble funnet. Konklusjon: Resultater fra masterstudien viser at ingen signifikant forskjell ble observert ved sammenligning av PEVS 1 og PEVS 2. Det vises til at St. Olavs hospitals PEVS ikke har bedre egnethet, ved sammenligning med originalversjonen. Det er fortsatt uklart hva som avgjør hvilke faktorer som gir optimal ytelse. Dette gjenspeiler vanskeligheten med å identifisere syke barn ved kun å bruke objektive parametere. Det vises imidlertid til en assosiasjon mellom sykepleiers bekymring og barnas overflytting til intensiv ved denne studien. Å oppdage forverring i pasientens tilstand kan være utfordrende. PEVS er et godt hjelpemiddel, men ofte er det det kliniske skjønnet som legger grunnlaget for valg av handling i hvert enkelt tilfelle.

Title: The score matters -evaluation of St. Olavs hospitals PEVS assessment Student: Joanna Furuhaug Supervisor: Øyfrid Larsen Moen Keywords: Pediatric early warning score, PEVS, PEWS, assessment, nurses concern, clinical judgement, clinical intuition, parents concern Number of words:11882 Number of appendices: 4 Introduction: Recognizing the development of critical illness in children, at an early stage, can be challenging. However, the studies show that changes in vital parameters and level of consciousness may predict impending deterioration and be present long before the deteriorating occurs. Pediatric early warning systems (PEVS) are recognized tools and have been developed to help healthcare staff to detect clinical deterioration in hospitalized children, and trigger activation of appropriate and timely respons from nurses. Despite the implementation of PEVS in our hospital, there are still being concerns that PEVS may not perform well in specific patient populations. PEVS tools are incorporated into observation charts, and is based on objective criteria, such as vital parameters. In addition to objective assessments, the score added criteria for nurses` concern and parents concern in the last version, along with changes in criteria for breathing support and altered children’s level of consciousness. Purpose: The purpose of the study is to evaluate the St. Olav hospital`s version of PEVS-assessment, in terms to see the significance the changes in the PEVS have had in recognizing hospitalized children experiencing clinical deterioration, requiring transfer to intensive unit. The second aim is to seek the importance of nurses` clinical judgement and parents concerns for the PEVS score. Metode: The study was performed using retrospective descriptive design with evaluation as primary aim. Patients included in this study were 0-17 year of age, with diagnosis bronchiolitis and urinary tract infections/sepsis. Objective data were identified, and the highest documented score were abstract from the medical records. Admission to intensive care unit was used as an outcome. Comparison of the two PEVS assessment was made by sensitivity and specificity and ROC curve analysis. An association between concern criteria was measured using Chi-quadrat test. Result: Total of 200 patients was included in the analyses. The study identified 39 transfers to intensive care unit, 17 of those with PEVS 1, and 22 with PEVS 2. When comparing the two PEVS`s, no significant difference was found between PEVS 1 and PEVS, based on the results of the ROC curve analyses. However, the analyze showed an association between nurses` concern/ clinical judgement and requirement transfer to intensive unit. Such association was not found for parents concern. Conclusion: The study has been able to show that no significant difference was observed between the two PEVS. We demonstrate that St. Olavs hospital`s PEVS is no better but at least equal to the original version. The test characteristics of PEVS in detecting clinical deterioration are highly variable across studies. This reflects the difficulty of identifying deteriorating patients using only objective measures. However, in real-settings, PEVS are used by clinicians in conjunction with their clinical judgement. Furthermore, we found an association between nurses‘ concern and intensive transfer. Findings of this study suggest that attention should be given to nurses' perceptions of how both clinical judgment and PEVS should be seen as necessary in providing nurses with information about the patients' conditions.