Hva erfarer anestesisykepleiere som viktig innhold i simulering for at aktiviteten skal gi læring for egen funksjon?

Abstract

Introduksjon: I 2021 oppsto det pasientskade i 12,8 % av sykehusoppholdene i somatikken i Norge. Et av tiltakene for å redusere dette er teamtrening og simulering. Studier har vist forbedring av teamarbeidet, færre uønskede hendelser og bedre pasientsikkerhet etter simulering. Simulering har lange tradisjoner i anestesifaget og anestesipersonell har brukt simulering som aktivitet for opplæring og øvelse siden 1960-tallet. Denne studien tar for seg hvordan man kan øke læringen for anestesisykepleiere på simulering.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke anestesisykepleieres erfaring knyttet til hvordan simulering kan gi læring til egen funksjon.

Metode: Denne studien er utført med kvalitativ metode. Utvalget består av 10 anestesisykepleiere fra 3 ulike sykehus innenfor samme helseforetak. Datainnsamling er gjort ved semistrukturerte fokusgruppeintervju. Datamaterialet er analysert med induktiv manifest innholdsanalyse basert på Graneheim og Lundman.

Resultat: Deltagerne erfarte at det skapte bedre læringssituasjoner når man simulerte virkelighetsnære situasjoner som er relevant for anestesifaget. De erfarte også at det var behov for større ressurser til simulering, da fasilitetene hadde betydning for læringen. Deltagerne mente at det var viktig å simulere både innad på anestesiavdelingen og på tvers av profesjoner.

Konklusjon: Basert på funnene i denne studien kan man konkludere med at det fremdeles finnes forbedringspotensiale innenfor simulering for anestesisykepleiere. Fasilitatorer bør tilstrebe og følge retningslinjene til International Nursing Association for Clinical Simulation and Learning (INACSL) og ha større fokus på ikke-tekniske ferdigheter på teamtreninger.

Nøkkelord: Simulering, Pasientsikkerhet, Anestesisykepleie

Introduction: In 2021, 12,8% of all hospital admissions in Norway resulted in a patient injury. One of the measures introduced to decrease this percentage is team training and simulation. Studies has showed that use of simulation has improved teamwork, increased patient safety, and reduced the number of unwanted incidents. Use of simulation has a long tradition within the discipline of anesthesia and have been used as a learning and exercise tool since the 1960s. This study focuses on how learning can be increased when nurse anesthetists use simulation as a learning tool.

Aim: The aim of the study is to examine anaesthetic nurses' experience of how simulation can used to increase competence levels.

Methods: The study was conducted with qualitative research method. The sample consist of ten nurse anesthetists from three different hospitals within the same healthcare region. The data collection has been preformed with semistructured focus group interviews. The data has been analyzed with inductive content analysis based on Graneheim and Lundman.

Results: The participants experienced that simulating a realistic situation relevant for anesthesia, increased the level of learning. They also experienced that there was a need for more allocated resources to ensure good learning facilities. The participants found that it was important not only to simulate within the department for anesthesia, but also carry out simulations with other departments and professions.

Conclusion: Based on the findings of this study it is reasonable to conclude that there is still room for improvement within simulation related to anaesthetic nursing. Facilitators should strive to act in accordance with the guidelines of the International Nursing Association for Clinical Simulation and Learning (INACSL) and increase focus on non-technical skills when conducting simulations.

Key words: Simulation, patient safety, anaesthetic nursing