Patient Motivation and Adherence in Metacognitive Therapy for Major Depressive Disorder

Abstract

Pasienters endringsmotivasjon og etterlevelse av behandling er betraktet som viktige fellesfaktorer i psykoterapi. Likevel har det vist seg utfordrende å utvikle valide og reliable motivasjonsmål. Det foreligger også lite forskning på betydningen av motivasjon og etterlevelse i depresjonsbehandling. Denne studien undersøkte den prediktive og diskriminerende validiteten til motivasjon og etterlevelse blant 37 pasienter som mottok metakognitiv terapi for depresjon. Differensiert motivasjonsutvikling mellom pasienter som forble depresjonsfrie 3 år etter endt behandling, og pasienter som ikke ble det, ble også utforsket. Motivasjon i behandlingstime 1, 4, og 7 ble målt med «Motivational Interviewing Skill Code 2.5». Motivasjonsutsagn ble kvantifisert på en skala fra -5 til +5 (-5 til -1: mostandssnakk «sustain talk»; 1 til 5: endringssnakk «change talk»), avhengig av styrken i utsagnet, og kategorisert i en av syv subkategorier av motivasjon. Etterlevelse ble målt ved hjelp av «CBT compliance measure» i time 7. «Beck Depression Inventory» ble anvendt som mål på behandlingsutfall tre år etter endt behandling. Pasienter som forble depresjonsfrie i hele den treårige oppfølgingsperioden, uttrykte betydelig mer endringssnakk og konkrete steg («taking steps»), og betydelig mindre mostandssnakk i løpet av terapiforløpet, sammenliknet med pasienter som ikke forble depresjonsfrie i denne perioden. Motivasjon i time 1 og 4 var i liten grad signifikant assosiert med behandlingsutfall. Høyere grad av mostandssnakk og konkrete steg i time 7 var signifikante prediktorer for henholdsvis mer og mindre depressive symptomer ved 3-års oppfølging. Resultatene ga ingen tydelige indikasjoner på om terapeutene eller behandlingsbetingelsene påvirket sammenhengene mellom motivasjon, etterlevelse, og behandlingsutfall. Det var signifikante korrelasjoner mellom etterlevelse og motivasjon, med moderat til sterk styrke. Videre psykoterapeutisk prosessforskning bør undersøke diskriminerende validitet og temporale sammenhenger mellom motivasjon, etterlevelse, og andre kliniske variabler som antakeligvis påvirker behandlingsutfall i psykoterapi for depresjon. Slik forskning kan bidra til økt kunnskap om terapeutiske endringsprosesser.

Patients’ motivation for change and treatment adherence are postulated to be important common factors in psychotherapy. Valid and reliable measurement of motivation has, however, proven challenging. Furthermore, research regarding the role of motivation, relative to adherence in psychotherapy for depression is scarce. This study examined the predictive and discriminant validity of motivation and adherence, in a sample of 37 patients who received metacognitive therapy for depression. Differential motivational development between recovered- and non-recovered patients was also investigated. Motivation in sessions 1, 4, and 7 was measured using the Motivational Interviewing Skill Code 2.5. Motivational utterances were quantified on a -5 to +5-scale (-5 to -1: sustain talk; 1 to 5: change talk), depending on their strength, and categorized within one of seven motivational subcategories. Adherence was assessed with the CBT compliance measure in session 7. Beck Depression Inventory measured treatment outcome at 3-year follow-up. Recovered patients developed significantly more change talk and taking steps (motivational utterances concerning patients’ efforts to maintain or change the target behavior), and less sustain talk, as therapy progressed, compared to the non-recovered patients. Evidence for the predictive validity of motivation in sessions 1 and 4 was limited. Higher sustain talk and taking steps in session 7 were significant predictors of more and less depressive symptoms at 3-year follow-up, respectively. The study was unable to draw firm conclusions regarding conceivable therapist- and treatment condition-effects on the relationship between motivation, adherence, and treatment outcome. Motivation and adherence correlated significantly, with moderate to strong correlation coefficients. Subsequent scientific efforts should be taken to clarify the discriminant validity and temporal relationships between motivation, adherence, and other clinical variables hypothesized to impact treatment outcome in psychotherapy for depression. Such research could generate further knowledge regarding therapeutic change processes.

Keywords: depression; metacognitive therapy; motivation; treatment adherence