Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHavnen, Audun
dc.contributor.authorDahl, Anette
dc.contributor.authorMelting, Elise Bratberg
dc.date.accessioned2023-03-07T18:19:42Z
dc.date.available2023-03-07T18:19:42Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:118881792:9771953
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3056833
dc.description.abstractBakgrunn: I løpet av koronapandemien ble det rapportert om en generell økning av symptomer på angst og depresjon i befolkningen. Få studier har imidlertid undersøkt endringer i symptomtrykk blant fysisk aktive personer, en gruppe som på bakgrunn av sitt aktivitetsnivå kan antas å ha en beskyttelse mot psykiske lidelser. I møte med store livsutfordringer, som en pandemi, viser begrepet resiliens til ressurser forbundet med positiv mestring av livspåkjennelser. Resiliens har ved flere tidligere studier vist seg å være viktig for å beholde god mental helse. Formålet med studien er på bakgrunn av dette å undersøke om det var ulik utvikling av angst- og depresjonssymptomer blant henholdsvis høy- og lavresiliente fysisk aktive personer gjennom koronapandemien. Det ble også undersøkt om grad av resiliens tidlig i pandemien predikerte grad av angst og depresjon ett år inn i pandemien. Metode: Et utvalg på 580 deltakere ble rekruttert fra den norske idrettsorganisasjonen Kondis. Angst- og depresjonssymptomer ble målt ved bruk av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) ved tre tidspunkter: mai 2020, januar 2021 og august 2021. Ved første måling fylte deltakerne ut en kortversjon av Resilience Scale for Adults (RSA) med spørsmål fra subskalaene sosial kompetanse og selvpersepsjon, i tillegg til å oppgi opplysninger om demografiske karakteristikker. Resultater: Personer med høy grad av resiliens hadde lavere grad av angst og depresjon sammenliknet med personer med lav resiliens, på alle tre tidspunkt. Symptomer på angst holdt seg stabilt for begge grupper over tid. Resultatene viste en økning av depresjonssymptomer fra første til andre måletidspunkt, etterfulgt av en nedgang i symptomer fra andre til tredje måletidspunkt. Resiliensfaktoren selvpersepsjon ved tidspunkt 1 var signifikant assosiert med symptomer på angst og depresjon ved tidspunkt 3, mens sosial kompetanse var signifikant forbundet med depresjonssymptomer ved tidspunkt 3. Konklusjon: Funnene indikerer at både lav- og høyresiliente personer hadde relativt stabilt lave skårer på angst- og depresjonssymptomer gjennom pandemien, men lavresiliente hadde høyere symptomverdier enn høyresiliente. Dette tyder på at resiliensfaktorer i tillegg til fysisk aktivitet gjorde utvalget mindre sårbare for psykiske plager under pandemien. Studien viser viktigheten av å fremme mestringsressurser og fysisk aktivitet for forebygging av psykiske vansker.
dc.description.abstractBackground: During the Coronavirus pandemic, a general increase in symptoms of anxiety and depression was reported in several populations. Few studies, however, have investigated changes in symptoms among physically active people, a group which based on their level of activity can be assumed to have protection against mental disorders. When faced with major challenges in life, such as a pandemic, resilience can serve as an additional protective resource to sustain good mental health. This study aimed to investigate differences in anxiety and depression symptoms between high- and low resilient, physically active people during the Coronavirus pandemic. Furthermore, the study also explored whether the degree of resilience early in the pandemic predicted the level of anxiety and depression a year later. Method: A sample consisting of 580 participants was recruited from the Norwegian endurance sports organization Kondis. Anxiety and depression symptoms were collected using the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) at three points in time: May 2020, January 2021, and August 2021. At the beginning of the study, participants also completed a short version of The Resilience Scale for Adults (RSA) with questions from the subscales social competence and perception of self, in addition to providing information on demographic characteristics. Results: The high resilience group had lower levels of anxiety and depression at all three time points compared to the low resilience group. Anxiety symptoms remained stable for both groups over time. The results indicated an increase in depression symptoms from the first to the second time point, followed by a decrease in symptoms from the second to the third time point. Perception of self at the first time point explained a significant proportion of anxiety and depression symptoms at the third time point. For depression, social competance was also a significant predictor. Conclusion: The findings indicate that both the high and low resilience group had stable levels of anxiety and depression throughout the pandemic. However, the low resilience group reported a higher number of symptoms compared to the high resilience group. These findings suggests that resilience, as well as physical activity, made the sample less vulnerable to mental health issues during the pandemic. This study underlines the importance of promoting coping resources and physical activity as prevention for poor mental health.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titlePsykisk helse hos fysisk aktive gjennom koronapandemien: betydningen av resiliens for grad av angst og depresjon
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel