Anxiety and depression as independent risk markers of specific CVD outcomes: The role of personality, antidepressant use and sex-specific risk profiles

Abstract

Norsk sammendrag Hjerte- og karsykdommer (HKS) er blant de ledende årsakene til død og nedsatt funksjonsevne i verden. Det eksisterer mye kunnskap om de fysiske risikofaktorene til HKS, og et voksende forskningsfelt søker også kunnskap om de psykologiske risikofaktorene. Angst og depresjon har fått mest oppmerksomhet, men også disposisjonelle faktorer som personlighet har blitt relatert til risiko for å utvikle HKS. Hovedmålet til denne avhandlinga var å undersøke effektene av psykologiske variabler på risiko for å utvikle HKS og hvorvidt disse effektene er kjønnsspesifikke. Avhandlinga består av fire forskningsartikler. En er basert på MrOS-studien fra USA, hvor en gruppe eldre menn blei fulgt over lengre tid. To er basert på den norske HUNTstudien, som fulgte innbyggerne i Nord-Trøndelag over flere tiår. Den gjenværende artikkelen er en oversiktsstudie av forskningslitteraturen. Målet med artikkel I var å undersøke om angst er en risikomarkør for HKS uavhengig av depresjon. Målet med artikkel II var å oppsummere funna i de nyeste meta-analysene og de store studiene som har undersøkt effekten av angst på HKS samtidig som de justerte for effekten av depresjon. I tillegg til dette foreslo vi mulige forklaringer på de motstridende funna i forskningsfeltet. Målet med artikkel III var å undersøke sammenhengen mellom bruk av antidepressiva og forekomst av hjerteinfarkt, samt hvorvidt denne sammenhengen var kjønnsspesifikk. Målet med artikkel IV var å undersøke personlighetstrekkene ekstraversjon og nevrotisisme og deres forhold til hjerteinfarkt og slag, samt hvorvidt disse forholda var kjønnsspesifikke. Oppsummert er funna at angst i mindre grad enn depresjon var assosiert med HKS, og angst så ikke ut til å være en risikomarkør for HKS uavhengig av depresjon. Bruk av antidepressiva var forbundet med en redusert risiko for hjerteinfarkt hos både menn og kvinner. Nevrotisisme var forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt hos menn, mens ekstraversjon var forbundet med en økt risiko for slag hos kvinner. Det var ingen kjønnsforskjeller i effekten av antidepressiva. Implikasjonene fra avhandlinga blir dermed at angst ikke er en uavhengig risikomarkør for HKS. Og at personlighet kan forklare noe av den effekten som har blitt observert av depresjon og angst på HKS. Antidepressiva virker trygge med tanke på risiko for HKS, og det ser ikke ut til å være forskjeller mellom menn og kvinner her. Når man undersøker de ulike formene for HKS, slik som hjerteinfarkt og slag, finner man til dels svært ulike effekter av psykologiske variabler. Dette tyder på at det er viktig å undersøke de spesifikke HKS-undergruppene separat istedenfor å slå dem sammen.

English summary Cardiovascular disease (CVD) is one of the leading causes of death and disability in the world. Much knowledge exists about the physical risk factors of CVD, and there is a growing field of knowledge about the psychological risk factors of CVD. Although depression and anxiety has received the most attention, dispositional factors like personality have also been linked to risk of CVD. The overall goals of this thesis were to investigate the effects of psychological variables on CVD risk, and whether they are sex-specific. This thesis is premised on four papers. One was based on the U.S. MrOS study, a longitudinal cohort of elderly men. Two were based on a population cohort from the Norwegian HUNT Study. The remaining paper was a literature review. The aim of Paper I was to investigate anxiety as a risk marker of CVD independent of depression. The aim of Paper II was to summarise the findings of recent meta-analyses and large-scale studies that investigated the effect of anxiety on CVD while adjusting for depression, and to suggest potential explanations for the conflicting findings in the field. The aim of Paper III was to investigate the association between the use of antidepressants and myocardial infarction (MI), and whether this association was sex-specific. The aim of Paper IV was to investigate the personality traits of extraversion and neuroticism and their association with MI and stroke, and whether these associations were sex-specific. To briefly summarise the findings, anxiety was associated with CVD, albeit to a lesser degree than depression, and did not seem to be a CVD risk marker independent of depression. Antidepressant use was associated with a reduced risk of MI for both men and women. Neuroticism was associated with an increased risk of MI in men, while extraversion was associated with an increased risk of stroke in women. There were no sex differences in the effects of antidepressant use. The implications of this thesis are that anxiety is not an independent risk marker of CVD, and that personality may explain some effects of depression and anxiety on CVD. Antidepressants seem to be safe to use in relation to CVD risk, and there does not seem to be differences among men and women in this regard. When studying the various CVD endpoints such as MI and stroke, heterogeneous effects of psychological variables were observed, which suggests that it is important to investigate the specific CVD sub-groups separately.