Fortellinger om tap av søsken i kreft: Barndomserfaringer gjenfortalt i voksen alder

Abstract

Tidligere forskning har funnet sammenhenger mellom tap av søsken i barndommen og negative psykososiale utfall, men søskentap er den minst studerte formen for tap. Målet for den foreliggende studien var å undersøke hvordan voksnes fortellinger om barndomserfaringer med å miste et søsken i kreft kan bidra til vår forståelse av sorgprosesser og tilpasning til tap over tid. Metode: Datasett 1 bestod av to dybdeintervjuer med to kvinnelige deltakere. Datasett 2 bestod av håndskrevne svar på fem spørsmål fra et spørreskjema (n=35). Crossleys metode for narrativ analyse (2007) ble brukt for å analysere datasettene hver for seg. Resultater: I datasett 1 var viktige tema fra sykdomsperioden Informasjon som forutsetning for inkludering i et pårørendefellesskap, Samvær med det syke søskenet og Mangel på normalitet i foreldre-barn-relasjonen. Tema i forbindelse med dødsfallet var Forberedelser på rollen som etterlatt, Rom til å sørge og Behov for normalitet i hverdagen. I deltakernes fortellinger om livet videre var følgende tema sentrale: Anerkjennelse av og aksept for egne erfaringer, Å navigere ut ifra rollen som etterlatt og Historiefortelling. I datasett 2 var sentrale narrative tema Kommunikasjon, Samvær med det syke søskenet, Sosialt fellesskap og Sorgprosessen. Konklusjon: Den foreliggende studien indikerer at barn sørger både før og etter tapet av sine søsken, men at de dynamiske sorgprosessene som er nødvendige for å bearbeide tap ikke blir automatisk igangsatt hos alle barn. Videre gir denne studien eksempler som kan hjelpe oss å forstå hvordan barndomserfaringer med tap kan påvirke ens identitet på måter som påvirker hvordan senere erfaringer integreres inn i ens livshistorie.

Sibling loss in childhood has previously been connected to adverse psychosocial outcomes but is the least studied type of family bereavement. The aim of the present study was to examine how adults’ narratives of childhood experiences with losing a sibling to cancer can contribute to our understanding of grief processes and adjustment to loss over time. Method: Data set 1 consisted of two in-depth interviews conducted with two female participants. Data set 2 consisted of handwritten answers to five questions in a questionnaire (n=35). Crossley’s method of narrative analysis (2007) was applied to separately analyze the data sets. Results: In data set 1, important narrative themes during the period of illness were Information as a prerequisite for inclusion in a next of kin community, Time spent with the ill sibling and Lack of normality in the parent-child relationship. Themes in connection to the death of the siblings were Preparations for the role as a bereaved, Room to grieve and Need for normality in everyday life. In the participants’ recountings of their continued lives after loss, the following themes were central: Acknowledgement and acceptance of own experiences, Navigating by the role as a bereaved and Storytelling. In data set 2 the central narrative themes were Communication, Time spent with the ill sibling, Social Community and The grieving process. Conclusion: The present study indicates that children grieve both before and after the loss, but that the dynamic grieving processes needed to cope with loss are not automatically initiated in all children. Furthermore, the study provides examples that can help us understand how childhood experiences of loss can influence one’s identity in ways that impact how later experiences are integrated into one’s life story.