Behandling av engstelige personlighetslidelser - Effekten av den terapeutiske alliansen og terapeutens grad av affektinntoning for endring av aktiverende og inhiberende affekt

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt kvaliteten på den terapeutiske alliansen og terapeuters grad av affektinntoning predikerte endringer i inhibitorisk og aktiverende affekt i en populasjon med engstelige personlighetslidelser. Data ble hentet fra en tidligere utgitt randomisert kontrollert studie, som sammenlignet effekten av kognitiv terapi og kort-tids dynamisk psykoterapi i behandling av engstelige personlighetslidelser (Svartberg et.al, 2004). 47 pasienter var inkludert i den aktuelle studien, som fikk 40 timer med enten kognitiv eller kort-tids dynamisk psykoterapi. Terapeutisk allianse ble målt ved Helping Alliance Questionnaire (HAQ; Luborsky, Crits-Christoph, Alexander, Margolis, & Cohen, 1983) og affekt inntoning ved Affect Attunement Scales (AAS; Svartberg, 2005). Endringer i aktiverende og inhiberende affekt ble målt ved prosessmålet The Achievement of Therapeutic Objectives Scale (ATOS; McCullough et.al, 2003). Det ble totalt gjennomført fire trinnvise hierarkiske regresjonsanalyser. Inhiberende og aktiverende affekt ble benyttet som avhengige variabler, og allianse og inntoning som uavhengige variabler i separate analyser for behandlingsbetingelsene. Det ble funnet at kvaliteten på den terapeutiske alliansen signifikant predikerte reduksjon i inhiberende affekt i gruppen som fikk kognitiv terapi og økning i aktiverende affekt i gruppen som fikk kort-tids dynamisk psykoterapi. Når det var kontrollert for kvaliteten på den terapeutiske alliansen, predikerte ikke terapeuters grad av affektinntoning endringer i affekt i de to gruppen. En så imidlertid tendens til at terapeuters grad av affektinntoning predikerte økning i aktiverende affekt i gruppen som fikk kort-tids dynamisk psykoterapi ( p = .062). Resultatene indikerer at den terapeutiske alliansen er betydningsfull i å få til de metodespesifikke endringene man ønsker i terapi, og mulige sammenhenger mellom terapeuters affektinntoning og endring i affekt blir diskutert.

The purpose of this study was to investigate whether the quality of the therapeutic alliance and degree of therapist affect attunement predicted changes in inhibitory and activating affect in a population of anxious personality disorders. Data was collected from one earlier published randomized controlled study, who compared the effect of cognitive therapy (CT) and short-term dynamic psychotherapy (STDP) in treating anxious personality disorders (Svartberg et. al, 2004). 47 patients were included in the study, whom was offered 40 hours of either CT or STDP. Therapeutic alliance was measured by Helping Alliance Questionnaire (HAQ; Luborsky, Crits-Christoph, Alexsander, Margolis, & Cohen, 1983) and affect attunement by Affect Attunement Scales (AAS; Svartberg, 2005). Changes in activating and inhibitory affect was measured by The Achievement of Therapeutic Objectives Scale (ATOS; McCullough et. al, 2003). Four stepwise hierarchical regression analyses were conducted. Inhibitory and activating affect were used as dependent variables, and alliance and affect attunement as independent variables in separate analyses for each treatment condition. It was found that the quality of the therapeutic alliance significantly predicted reduction in inhibitory affect in the CT-group and increase in activating affect in the STDP-group. After the effect of the therapeutic alliance was considered, degree of therapist affect attunement did not predict any changes in affect in the two groups. However, one did see a tendency towards therapist affect attunement predicting an increase in activating affect the STDP group (p = .062). Our results indicate that the therapeutic alliance is a critical facilitating factor for specific interventions. Possible connections between therapist affect attunement and changes in affect is discussed.