Framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge og den «norske arbeidslivsmodellen». En analyse av drosjenæringen og renholdsbransjen

Abstract

Begrepet om den «norske arbeidslivsmodellen» utgjør ofte utgangspunktet for beskrivelsen av det norske arbeidslivet. Modellen framstilles gjerne som et institusjonelt rammeverk for regulering og organisering av arbeidsmarkedet som skal beskytte arbeidere mot å måtte akseptere dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Modellen regulerer lønns- og arbeidsvilkår gjennom lov- og avtaleverk, og styrker arbeideres forhandlingsmakt og reservasjonslønn gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og tilgang på velferdsytelser. Det siste tiåret har vi likevel sett framveksten av plattformmediert gigarbeid i Norge, en type jobber der arbeidsvilkårene skiller seg fra de som generelt assosieres med den «norske arbeidslivsmodellen». I denne artikkelen undersøker vi møtet mellom plattformarbeid og den «norske arbeidslivsmodellen» gjennom en analyse av framveksten av plattformarbeid i drosjenæringen og renholdsbransjen. Analysen tar utgangspunkt i en hypotese om at plattformene, for å etablere seg innenfor «arbeidslivsmodellen», tar i bruk en strategi som kan karakteriseres som «regulatorisk entreprenørskap» ved å utnytte juridiske gråsoner og utfordre og søke å endre reguleringer. Vi finner eksempler på at plattformer har drevet «regulatorisk entreprenørskap» i drosjenæringen der etableringsforsøket til plattformen Uber ble den utløsende årsaken til en omregulering av vare- og tjenestemarkedet som la til rette for plattformenes forretningsmodeller og i renholdsbransjen, der plattformen Vaskehjelp AS unngår arbeidsgiveransvar og omgår arbeidsmiljøreguleringer ved å klassifisere renholderne som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, uten at dette egentlig representerer et brudd med måten bransjen tidligere var organisert. Generelt finner vi at plattformselskapene i svært liten grad har utfordret reguleringen av lønns- og arbeidsvilkår, men snarere funnet seg til rette i norsk arbeidsliv ved å utnytte det vi kaller «randsonene» av «arbeidslivsmodellen» og etablerer seg i allerede «gigifiserte» bransjer og tilpasser seg ansettelsesmodellene som kjennetegner disse.