| dc.description.abstract | Norsk sammendrag
Denne avhandlingen analyserer hvordan konseptet sirkulærøkonomi forstås og forsøk på å implementere det i Norge. Globalt sett er en sirkulærøkonomisk omstilling forankret i et overordnet behov for å transformere det nåværende og ikke bærekraftige produksjons-, forbruks-, og avfallssystemet. Til tross for et selvbilde som foregangsland innen bærekraft, en ambisiøs nasjonal sirkulærøkonomistrategi og gode økonomiske forutsetninger for å få til en sirkulær omstilling, blir 97,6 % av alle ressurser i Norge, inkludert produkter, aldri tatt i bruk igjen og blir kastet. I tillegg til en økonomisk sterk middelklasse som har et av de høyeste gjennomsnittlige forbruksnivåene i verden, så blir en spesifikk utfordring for Norge å adressere det høye forbruket. Et hovedmål med avhandlingen er å bidra til å bedre forstå hvordan omstillingen til en sirkulær økonomi i Norge og andre høyforbruksnasjoner kan bli realisert. Fire originale forskningsartikler utgjør kjernen i avhandlingen, og tar for seg ulike aspekter ved den sirkulærøkonomiske omstillingen i Norge. Avhandlingen bygger på teoretiske perspektiv fra teknologi- og vitenskapsstudier, og fokuserer spesielt på hvilke visjoner og praksiser som knytter seg til sirkulærøkonomien i Norge.
Artikkel én identifiserer etableringen av tre diskurskoalisjoner knyttet til idéen om sirkulærøkonomi, og metaforene og fortellerlinjene som underbygger disse koalisjonene. To av koalisjonene retter seg inn mot EUs sirkulærøkonomipolitikk, som i store trekk handler om bruken av teknologiutvikling og grønn vekst for å nå sirkulærøkonomiske mål. Den tredje diskurskoalisjonen avviker fra de to andre ved at den fokuserer på individuell forbruksreduksjon gjennom (infra)strukturer for om lokalkunnskap og overføring av kompetanse og ferdigheter knyttet til reparasjon, deling, og gjenbruk. Artikkel to analyserer hvordan staten, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune domestiserer sirkulærøkonomi-idéen. Her inntar staten og fylket en rolle som fasilitator for å skape interesse og støtte næringsliv og industri. Kommunen domestiserer sirkulærøkonomi på en annen måte gjennom transformativ endring ved å endre spesifikke praksiser i egen virksomhet. Den tredje artikkelen følger røttene til denne transformative endringen ved å utforske et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Framtiden i våre hender. Artikkelen viser at denne transformative endringen følger den tredje diskurskoalisjonen i den første artikkelen. Det skjer ved at kommunale tjenester videreutvikles for å gjøre individuelle forbruksendringer mer tilgjengelige. I den fjerde artikkelen følger jeg implementeringen av sirkulære aktiviteter i husholdninger gjennom et månedslangt eksperiment. Eksperimentet hadde to relaterte konsekvenser: For det første, førte gjennomføringen av de sirkulærøkonomiske aktivitetene til redusert økonomisk aktivitet utenfor husholdningen. For det andre, så krevde disse aktivitetene mer tid og forbruksarbeid. Funnene løfter frem utfordringer knyttet til organisering av lønnet arbeidet og muligheten for individer til å leve mer sirkulære liv.
Analysene av sirkulærøkonomiske visjoner og praksiser viser at fylket og kommunen har spilt en sentral rolle i tilretteleggingen for en sirkulær økonomi. I det siste analysekapittelet mobiliserer jeg perspektiver for hvordan vi bedre kan forstå deres rolle i omstillingen til en sirkulær økonomi. Disse lokale myndighetene, konseptualisert som ‘mellom-aktører’, er avgjørende for sosialiseringen av sirkulærøkonomiske aktiviteter som gjenbruk, reparasjoner, deling og kunnskapsoverføring gjennom å videreutvikle eksisterende infrastrukturer og kommunale tjenester. Denne sosialiseringen innebærer fasilitering, mediering og transformasjon av en alternativ sirkulærøkonomisk visjon som er sentral for den lokale sirkulærøkonomi-omstillingen.
English summary
This doctoral thesis analyses the recent efforts to make sense of, and implement, measures related to the concept of the circular economy in Norway. Globally, a circular transition is anchored to an overarching need to transform the existing and unsustainable linear production, consumption, and discard systems. In Norway, despite a self-image of being a beacon of sustainability, despite an explicit and ambitious national circular strategy, and despite ample resources that could be used to fund a circular transition, reportedly as much as 97.6 % of all resources, including products, are never returned to the economy and are wasted. Due to the existence of a broad and affluent middle class, in Norway, average private consumption volumes are among the highest globally, while domestic industrial production is a minor contributor to resource use – at least compared to other European countries. Thus, the specific challenge for a Norwegian circular transition is that it has to address high levels of private consumption. Four original research articles support this thesis, and by mobilising theoretical resources from Science & Technology Studies (STS), it documents and analyses Norwegian attempts to transition to a circular economy by identifying circular-economic visions and enactments. The ultimate goal of the thesis is to contribute to a better understanding of how circular transitions in Norway and in similar high-consumption contexts can be achieved.
Article One identifies the establishment of three discourse coalitions surrounding the circular economy idea, and the metaphors and storylines that underpin these coalitions. Two of the identified coalitions aligned with broader EU circular-economic policies: the mainstream approach of using technology and green growth developments to achieve circular-economic goals. The third coalition diverged and emphasised the importance of individual consumption reduction through support (infra)structures of local knowledge and the transfer of skills. Article Two analyses how the state and subnational authorities domesticate the circular economy idea. The article found that the state and county municipality operate in a facilitator capacity to create interest and to support businesses and industry in the transition to a circular economy. In contrast, the city of Trondheim domesticates the circular economy in a transformative way by changing existing practices. Article Three traces the origins and visions of this transformative change: examining the collaborations between the Trondheim Municipality, the Trøndelag County, and a non-governmental organisation. The article found that the initiative for transformative change adheres to the third discourse coalition, identified in the first article, and is applied through improving municipal services that make changing individual consumption behaviour more accessible. Article Four tracks the implementation of circular household activities over a one-month experimental period. Two interlinked implications arose from the study: first, enacting these activities reduced economic exchanges through the domestic circulation of consumption activities; and second, the circular tasks required more time and consumption work. The findings of this study raise the issue of standard wage-labour organisation and the ability of individuals to lead more circular lives.
The analyses of enactments and visions show that in the studied contexts subnational contexts have played a central role. In a final step to elevate these findings, this thesis mobilises approaches for how we better can understand the role of subnational authorities in the transition to a circular economy, which has been understudied as the literature, for the most part, has engaged with top-down and bottom-up approaches. The studied local governments as ‘middle’ actors are crucial in socialising circular-economy activities of repair, reuse, sharing, and knowledge transfer through redeveloping existing infrastructures and municipal services. This socialisation entails the facilitation, mediation, and transformation of an alternative circular-economic vision that is important for the circular economy transition. | en_US |
