Inkludering og mangfold i arbeidslivet

Abstract

Denne studien handler om inkludering og mangfold i arbeidslivet. Jeg jobber selv i en bedrift hvor inkludering og mangfold er blant de sentrale verdiene. Det kommer frem at flyktninger sjelden har tilbud om arbeid når de kommer til Norge, imidlertid er det mange som har utdanning og/eller arbeidserfaring (Meld. St. 6 (2012-2013). I denne studien har jeg undersøkt bedriften jeg selv jobber i, hvor de har et arbeidsprosjekt for å integrere flyktninger inn i det norske arbeidslivet og samfunnet. Arbeidsprosjektet er et trepartssamarbeid mellom den aktuelle bedriften og to andre instanser. Dette skal bidra til å sikre best mulig opplæring og integrering for deltakerne som er med i prosjektet. Det kommer fram at samarbeidet mellom instansene fungerer bra, og at det er dynamisk. Deltakerne som er med i prosjektet har norskopplæring og samfunnsfag, de går på skole både før de starter i arbeid, og mens de er i praksis. Dette er ment å være positivt i forhold til deres utvikling blant annet når det gjelder språk. Det som kan sies å være unikt med dette arbeidsprosjektet er at bedriften har fått lov til å være med å påvirke og forme prosjektet som arbeidsgiver. Det er tett oppfølging fra alle parter, hvor deltakerne blir kvalifisert på en omfattende og dypere måte enn i andre praksisordninger. Formålet med et slikt arbeidsprosjekt er å gi deltakerne arbeidstrening som øker deres sjanser for å få ordinært arbeid etter prosjektets slutt (Røed, Torp, Tuveng og Zhang, 2000). Deltakerne jobber også på avdelinger hvor de er «front-stage», og i hyppig kontakt med kunder. Dette skal sikre at de får den språktreningen de trenger for å lykkes. Til tross for at et slikt prosjekt skal sikre god integrering til det norske arbeidslivet og samfunnet, bringer det også med seg noen utfordringer. Språk og digitale ferdigheter presenteres som de to største utfordringene for deltakerne som er med i prosjektet. Språk viser seg også å være blant årsakene til at flyktninger faller ut av arbeidslivet (iMDi, 2020). Bedrifter i dag blir også mer og mer digitalisert, og det blir vanligere å sende ut informasjon til de ansatte gjennom digitale verktøy, derfor er det viktig at de ansatte lærer seg dette (Roddvik, 2010). Bedriften er derimot bevisst på disse utfordringene, og jobber for at deltakerne skal få best mulig hjelp til å håndtere dette.

This study is about inclusion and diversity in working life. I work in a company where inclusion and diversity are among the central values. It emerges that refugees rarely have job offers when they come to Norway, but there are many who have education and/or work experience (Meld. St. 6 (2012-2013). In this study, I have examined the company I work for, where they have a work project to integrate refugees into Norwegian working life and society. The work project is a tripartite collaboration between the company in question and two other instances. This will help to ensure the best possible training and integration for the participants who are part of the project. It appears that the cooperation between the agencies works well, and that it is dynamic. The participants in the project goes to school to learn Norwegian and social studies, both before they start working and while they are in practice. This should be beneficial in relation to their development, for example when it comes to language. What can be said to be unique about this work project is that the company has been allowed to influence upon and shape the project as an employer. There is close follow-up from all parties, where the participants are qualified in a comprehensive and deeper way than in other practice schemes. The purpose of such a work project is to give the participants work training that increases their chances of getting regular work after the end of the project (Røed, Torp, Tuveng and Zhang, 2000). The participants also work in departments where they are «front-stage», and in frequent contact with customers. This will ensure that they get the language training they need to succeed. Despite the fact that such a project should ensure good integration into Norwegian working life and society, it also have some challenges. Language and digital skills are presented as the two biggest challenges for the participants in the project. Language also turns out to be among the reasons why refugees drop out of working life (iMDi, 2020). Companies today are also becoming more and more digitalized, and it is becoming more common to send out information to employees through digital tools, so it is important that the employees learns how to use such tools (Roddvik, 2010). On the other hand, the company is aware of these challenges, and works to ensure that the participants get the best possible help to deal with these challenges.