Rettsvillfarelse, utilbørlighet og gode råd - En studie av Glomfjordbygg A/S og frifinnelsen av virksomhetens ledere under landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig

Abstract

Denne oppgaven undersøker virksomheten Glomfjordbygg A/S under den andre verdenskrig og hvordan de som stiftet den ble tiltalt for økonomisk landssvik etter den andre verdenskrig. Under okkupasjonen valgte de to trønderske entreprenørvirksomhetene Betongbygg A/S og A/S Jernbeton med direktørene Egil Larssen, Ingolf Stiegler og Roar Mauring å inngå en kontrakt om utbyggingen av kraftverket og aluminiumsverket i Glomfjord. De ble erklært skyldig i Frostating Lagmannsrett men senere frikjent i Høyesterett. Punktet om Glomfjordbygg var det eneste punktet de ble erkjent skyldig i. Oppgaven forsøker å finne årsaker for hvorfor de ble frikjent for dette og hvilke tanker som lå bak både rettsapparatets valg, og de tiltalte om hvorfor de valgte å inngå en kontrakt på andre siden av landet når de allerede hadde arbeid i Trondheimsområdet.

Oppgaven vil gjennom det også undersøke betydningen til de mange byggeprosjektene som tyskerne skulle gjennomføre i Norge, både av militær art og av sivil art. Dette vil da inkludere betydningen til festningsanleggene som tyskerne bygde samt flyplassene de skulle ha bygd over hele landet. På den sivile siden var dette et gigantisk prosjekt om å utvide den norske aluminiumsproduksjonen slik at de kunne bli en fast eksportør av det til tyskerne. De tiltalte ble dømt da retten mente at byggevirksomheten i Glomfjord var klanderverdig men de tiltalte mente det var et bedre valg enn å fortsette arbeidet i Trondheims området og i tillegg risikere å få mer ufrivillig arbeid.

This thesis examines the enterprise Glomfjordbygg A/S during the second world war and those who founded it who were charged with economic treason in the period following the war. During the occupation, two enterprises from Trøndelag: Betongbygg A/S and A/S Jernbeton with the directors: Egil Larssen, Ingolf Stiegler and Roar Mauring chose to sign a contract about the expansion of the hydroelectric plant and the aluminum foundry in Glomfjord. They were deemed guilty in Frostating Lagmannsrett but later acquitted in the Høyesterett. The charge about Glomfjordbygg was the only charge they were deemed guilty. This thesis tries to find reasons for why they were acquitted for this and what was the reasoning behind both the courts decisions and the accused choice about taking a construction contract on the other side of the country when they already had work in the greater Trondheim-area.

The Thesis will also examine the importance of the many building projects that the Germans wanted to implement in Norway, both of a military and civilian kind. This will by that include the importance of the forts that the Germans wanted to build as well as the airports they needed across the country. On the other hand was a gigantic project on expanding the production of aluminum in Norway so Norway could become a permanent exporter of the resource to Germany. The accused were deemed guilty because Frostating meant that the building project in Glomfjord was reprehensible, while the accused meant it was a better choice than continuing the work in Trondheim while also risking being ordered to do more work.