Unge voksnes opplevde årsaker til dropout fra rusbehandling - En kvalitativ undersøkelse
Abstract
Få studier har undersøkt unge voksnes risikofaktorer for dropout fra rusbehandling med en kvalitativ tilnærming. Forskningsfeltet på dropout har tidligere hovedsakelig fokusert på pasientrelaterte faktorer, og ekskludert faktorer i behandlingsløpet eller interagerende faktorer mellom pasient og behandlingssetting. I tillegg har pasientens perspektiv sjeldent blitt undersøkt, og brukerstemmen er nødvendig for en bredere forståelse av risikofaktorer for dropout. Formålet med denne studien er å utforske unge voksnes egne subjektive erfaringer og årsaker rundt deres premature avbrudd fra rusbehandling. Semi-strukturerte intervju ble gjennomført med syv pasienter mellom 19 og 24 år som tidligere hadde avbrutt et rusbehandlingsløp ved en norsk døgnbehandlingsklinikk. Datamaterialet ble analysert med en tematisk analytisk tilnærming. To overordnede tema ble avdekket i analyseprosessen: «Behandling» og «Individuelle faktorer». Resultatene indikerer at flere faktorer påvirker pasientenes opplevde årsaker til at behandlingsløpet ble avbrutt før planlagt slutt, og at pasientrelaterte faktorer ofte interagerer med faktorer i behandlingsløpet som risikofaktorer for dropout. Informantene vektla at flere årsaker lå til grunn for avbruddet fra rusbehandling, blant annet emosjonelt ubehag, lav motivasjon og manglende hjelpetilbud og aktiviteter grunnet Covid-19 restriksjoner. I tillegg hadde pasienter som hadde ufrivillig blitt utskrevet langt mer negative erfaringer med avbruddet, enn pasienter som selv hadde tatt avgjørelsen om å avbryte behandlingsløpet. Funnene fra denne studien kan bidra til å forbedre behandlingstilbud, spesielt for unge voksne, slik at man kan forebygge frafall og fasilitere bedring underveis og i etterkant av rusbehandling. Studiens funn kan også utvide forskningsfeltet på unge voksnes risikofaktorer for dropout, styrke allerede eksisterende teori og bidra til fremtidig forskning. Few studies have examined emerging adults’ risk factors for dropout from substance use disorder (SUD) treatment using qualitative approaches. Moreover, research on dropout has mainly focused om patient-related factors, excluding factors associated with the treatment programme and interacting factors between patient and the treatment context. In addition, the client’s perspective has scarcely been investigated and is needed for a broader understanding of the field. The core aim of this study is to explore emerging adults’ own subjective experiences and reasons concerning their dropout from inpatient SUD treatment. Semi-structured interviews were carried out among seven patients, aged 19-24, who had previously dropped out of an inpatient SUD treatment programme in Norway. The data were analysed using a thematic analytic approach. Two overarching themes were derived from the analysis: “Treatment” and “Individual Factors”. The results indicate that several factors influence patients’ subjective reasons for why treatment was ended prematurely, and that patient-related and treatment-related factors often interact as risk factors for dropout. Patients highlighted emotional distress, low motivation and lack of support services and activities due to the COVID-19 restrictions as some of the reasons for early discharge from SUD treatment. In addition, patients who were administratively discharged from treatment were far more negative in their experiences of the termination of treatment, than those who had made the choice to drop out of treatment themselves. The findings from this study can be used to improve treatment services, especially considering the needs of emerging adults, to reduce dropout and facilitate recovery in SUD treatment. Furthermore, the findings can broaden the research field on risk factors for dropout and can be included in future quantitative studies.