Utvikling av kognitiv funksjon i rusbehandling: En prospektiv kohortstudie ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital HF.

Abstract

Bakgrunn: Pasientgruppen med rusbrukslidelser har ofte svekket kognitiv fungering sammenlignet med frisk normalpopulasjon. Dette øker risikoen for behandlingsavbrudd og kan føre til redusert behandlingstilegnelse. Kunnskap om kognitiv fungering og utvikling gjennom rusbehandling er viktig for bedre å kunne tilrettelegge for vedvarende rusfrihet, styrket behandlingseffekt og økt livskvalitet hos pasienter med problematisk rusbruk. Studien har som formål å undersøke om et behandlingsopphold ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin (KRAM) ved St. Olavs hospital i Trondheim medfører endringer i pasientenes kognitive fungering, og om det er forskjeller i utvikling mellom studiens rusgrupper. Metode: Totalt 22 pasienter ble rekruttert til en prospektiv kohortstudie fra ungdoms- og voksenavdelingen på KRAM. Pasientene gjennomførte et tre måneder langt behandlingsopphold i døgnpost. Deltakerne ble kategorisert etter foretrukket rusmiddel i gruppene «alkohol», «opioider/legemiddelassistert rehabilitering (LAR)» og «blandingsmisbruk». Testen Montreal Cognitive Assessment (MoCA) og selvrapporteringsskjemaet Symptom Check List-10 (SCL-10) ble benyttet for kartlegging av henholdsvis kognitive funksjoner og psykisk symptomtrykk ved innleggelse og utskrivelse. Testresultatene ble sammenlignet ved bruk av Paired Samples t-tester og enveis-ANOVA. Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (REK 2019/501). Resultat: Det ble ikke funnet signifikant endring i totalskårer på MoCA fra pre- til posttest for totalutvalget. Det ble funnet en signifikant forbedring av pasientenes skår på deltesten «oppmerksomhet». Gruppen med alkoholbrukslidelser presterte signifikant bedre enn gruppen med blandingsmisbruk på pretest. Forskjellen var ikke lengre til stede på posttest. Totalutvalget hadde klinisk høye skårer på SCL-10 på pretest, men beveget seg under klinisk grense på posttest. Det ble imidlertid ikke funnet signifikante resultatforskjeller mellom pre- og posttest eller mellom de ulike rusgruppene på SCL-10. Konklusjon: Signifikant bedring på deltesten «oppmerksomhet» ble registrert for totalutvalget. Gruppen med alkoholbrukslidelser presterte signifikant bedre på pretest enn gruppen med blandingsmisbruk. Resterende resultater fra studien var ikke signifikante. Dette kan skyldes studiens lave utvalgsstørrelse og at et tre måneders behandlingsløp ikke er tilstrekkelig for utvikling som gir utslag på MoCA. Det observeres imidlertid tendenser til positiv utvikling i kognitiv fungering på posttest. Gruppene rapporterte variasjoner i opplevd psykisk symptomtrykk både før og etter behandling. Dette kan sees i sammenheng med hjerneorganiske rusprofilforskjeller og ulik forekomst av komorbide psykiske lidelser hos de ulike rusgruppene. Totalutvalgets gjennomsnittsskår under klinisk grense på SCL-10 på posttest kan tyde på at behandlingsoppholdet har hatt en symptomreduserende effekt.

Nøkkelord: Kognitiv fungering; MoCA; SCL-10; kognitive svekkelser; rusbehandling; rusbrukslidelser

Background: Substance use is associated with cognitive impairments, which are recognized as a significant risk factor for dropout and low treatment adherence. Knowing how cognitive functions change during substance use treatment is of absolute importance to better facilitate abstinence, treatment adherence and quality of life for the patients. The study aims to investigate whether a treatment program in clinic for substance abuse and addiction treatment (KRAM) in St. Olavs Hospital in Trondheim contributes to the development of cognitive functions in patients, and whether differences in development between groups of substance use disorders are found. Method: A total of 22 patients were recruited to a prospective cohort study from two different inpatient wards in KRAM. The patients took part in a three-month in care treatment program. The participants were categorized by substance preference. The main categories were “alcohol”, “opioids/opioid replacement therapy (ORT)” and “polysubstance use”. The Montreal Cognitive Assessment (MoCA) and Symptom Check List-10 (SCL-10) were applied to map cognitive functions and psychological distress at admission and discharge. Paired Samples t-Tests and one-way ANOVA were used to compare the test results. The project was approved by the Regional Ethical Committee (REK 2019/501). Results: No significant development on the MoCA total score, between pretest and posttest, was found in the total sample. The patients showed a significant improvement of the subscale “attention”. Significant differences on the MoCA total score for the group with alcohol disorders and the group with poly substance use disorders were found pretest, where the group with alcohol disorders had the highest score. These differences were no longer present in the posttest results. The total sample showed clinically high scores on SCL-10 in the pretest with variations in distress between the groups. The results had decreased below the clinical limit in posttest results. No significant changes in SCL-10 scores were however found between pretest and posttest, or between the different groups of substance preference. Conclusion: Significant development in the subscale “attention” was reported. The group with alcohol disorders had a significantly higher score than the group with polysubstance use disorders. The remaining results were found to be not statistically significant. This may be related to the low sample size and the three-month treatment program not providing the sufficient development needed to observe significantly increased MoCA scores. However, these results suggest a positive development in cognitive functions throughout the treatment program. Variations in psychological distress were reported between the groups. This can be explained both by differences in the substances impact on the brain tissue and variations in comorbidity profiles. The results from the SCL-10 posttest for the total sample were below the clinical limit, indicating decreased psychological distress during substance use treatment.

Keywords: Cognitive functions; MoCA; SCL-10; cognitive impairment; treatment for substance abuse; substance use disorders