Medierer habituell fysisk aktivitet forholdet mellom personlighet og subjektiv søvnkvalitet? En kryss-seksjonell studie

Abstract

Dårlig søvnkvalitet er et voksende globalt helseproblem som rammer anslagsvis 115 millioner mennesker i USA og Europa. Studier har gitt indikasjon for at personlighet er assosiert med subjektiv søvnkvalitet, samtidig er det en mangel på studier som har undersøkt de bakenforliggende mekanismene for denne effekten. Denne oppgaven undersøkte hvorvidt personlighetsfaktorer er assosiert med subjektiv søvnkvalitet og om habituell fysisk aktivitet medierer dette forholdet. 90 unge, friske voksne i alderen 20 - 40 år deltok. Personlighet ble målt med NEO-PI-3, subjektiv søvnkvalitet ble målt med PSQI og habituell fysisk aktivitet ble målt med akselerometer på håndleddet. Oppgaven fant en signifikant korrelasjon mellom nevrotisisme og subjektiv søvnkvalitet så vel som mellom planmessighet og subjektiv søvnkvalitet. I regresjonsanalysen var høy åpenhet og lav planmessighet assosiert med dårlig subjektiv søvnkvalitet. Mediasjonsanalysene ga ingen signifikante funn utover de som ble funnet i nevnt regresjonsanalyse, og indikerte derfor at habituell fysisk aktivitet ikke medierer personlighetsfaktorenes effekt ovenfor subjektiv søvnkvalitet. Fremtidig forskning vil trolig tjene på å måle fysisk aktivitet på andre måter. I tillegg argumenteres det for at fremtidig forskning bør nyansere forholdet mellom personlighet og søvnkvalitet ved å undersøke fasettskårene under personlighetsfaktorene. Videre forskning på dette kan gjøre en bedre i stand til å fastslå hvem som opplever dårlig søvnkvalitet og hvorfor. Denne kunskapen kan forhåpentligvis benyttes i forebyggende arbeid samt effektivisere behandling med mer passende intervensjoner og presise prognoser.

Poor sleep quality is a global and growing health problem that affect approximately 115 million people in the USA and Europe. Several studies have indicated that personality is associated with subjective sleep quality, however there is a lack of studies investigating the underlying mechanisms for this effect. This study explored whether personality factors are associated with subjective sleep quality and if habitual physical activity mediated this relationship. 90 young, healthy adults aged 20 – 40 years participated. Personality was measured with NEO-PI-3, subjective sleep quality with PSQI and habitual physical activity with a wrist-worn accelerometer. The study found a statistically significant correlation between neuroticism and subjective sleep quality and between conscientiousness and subjective sleep quality. High openness and low conscientiousness were associated with poor subjective sleep quality in the regression analysis. The mediation analyses showed no significant results and thus indicated that habitual physical activity does not mediate the effect of personality factors on subjective sleep quality. Future research might benefit from considering different ways of measuring physical activity. Additionally, future research should further examine the relationship between personality and sleep quality by exploring the facet scores. Future research on this can further increase our ability to establish who experiences poor sleep quality and why. This knowledge can hopefully be utilized in preventative work and improve treatment with more appropriate interventions.