| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Tidligere studier viser at spesialsykepleiere som arbeider med akutt kritisk syke barn har en krevende arbeidshverdag, og at det kan føre til arbeidsrelatert stress og utbrenthet. Studier viser at spesialsykepleiere i prehospital tjeneste, barneintensiv og voksenintensiv ønsker systematisk oppfølging med sykepleiefaglig veiledning og- eller kollegastøtteordning for å bearbeide opplevelser fra arbeidet. I arbeidet med kritisk syke barn er det forventet at spesialsykepleiere har profesjonelle kvalifikasjoner slik Greta Marie Skau beskriver og illustrerer i modellen «kompetansetrekanten» med teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan bare utvikles sammen med andre, og er viktig del av det å utvikle personlige ferdigheter, egenskaper og innsikt, og kan bidra til at man kan ta gode valg under stress. Sykepleiefaglig veiledning og kollegastøtte satt i system, er tiltak som kan bidra til å utvikle personlig kompetanse, og skape en ivaretakende kultur av kolleger i arbeidet med syke barn.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive spesialsykepleiere sin erfaring med sykepleiefaglig veiledning og kollegastøtte i arbeidet med akutt kritisk syke barn i Norge.
Design og metode: Det ble benyttet et utforskende, kvalitativ design. Tre semistrukturerte fokusgruppeintervju med 11 informanter ble gjennomført ved to barneintensivavdelinger i Norge. Dataanalysen ble utført ved bruk av Braun og Clarke sin tematiske analyse av det transkriberte datamaterialet.
Resultat: I analysen ble to temaer identifisert. Det første temaet omhandlet spesialsykepleierne sin beskrivelse av sykepleiefaglig veiledning, hvordan de snakket med kolleger, de trengte hjelp med å håndtere følelser og de delte kunnskap med hverandre. Det ble benyttet debrief og defuse tilfeldig i arbeidet. Det andre temaet omhandlet behovet for at veiledning ble satt i system, og hvilke erfaring de hadde med refleksjon i grupper. Det var av betydning at veiledning var et sted for refleksjon og kunnskapsdeling i tillegg til å dele opplevelser med hverandre.
Konklusjon: Spesialsykepleierne opplevde at mye av dialogen med kolleger gjennom arbeidsdagen var sykepleiefaglig veiledning. De uttrykte at denne dialogen med kollegaer var det viktigste for at de over tid klarte å stå i den krevende arbeidssituasjonen på barneintensiv. Samtidig uttrykte spesialsykepleierne et behov for veiledning initiert og organisert fra arbeidsgiver. Det er derfor behov for et målrettet arbeid for å sette sykepleiefaglig veiledning på agenda for ivaretakelse av medarbeidere. Ledere og arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for faglig og personlig utvikling Informantene ønsket systematisk veiledning i avdelingen for å kunne håndtere følelser og lære av hverandre. I denne sammenheng må også begrepet sykepleiefaglig veiledning bli definert på en tydeligere måte.
Nøkkelord: Intensivsykepleier, spesialsykepleier, intensivavdeling for barn, sykepleiefaglig veiledning, kollegastøtte, psykosial støtte, utbrenthet, motstandsdyktighet og prehospital | |
| dc.description.abstract | Abstract
Introduction: Previous studies demonstrate that specialist nurses caring for acutely critically ill children work in a demanding environment. This can lead to work related stress and burn-out. Studies show that specialist nurses in prehospital services, paediatric intensive care, and adult intensive care desire systematic follow-up using clinical nursing supervision and/or peer support programs to process experiences from work. Working with critically ill children demands professional qualifications. Greta Marie Skau describes and illustrates such qualifications in her three-part model, which is composed of theoretical knowledge, practical skills, and personal competency. Personal competency can only be developed in collaboration with others, and is an important part of developing personal skills, qualities, and insight, and can contribute to good decision-making under stress. Clinical nursing supervision and peer support, used systematically, are initiatives that can assist in the development of personal competency and can create a safeguarding culture for colleagues working with critically ill children.
Purpose: The purpose of this study is to describe specialist nurses’ experiences with clinical nursing supervision and peer support programs when working with acutely critically ill children in Norway.
Design and method: This study used an explorative qualitative design. Three semi-structured focus group interviews with 11 informants were conducted. Participants came from two paediatric intensive care wards in Norway. Braun and Clarke´s Thematic analysis method was used to analyse the transcribed data.
Result: The analysis identified two themes. The first theme included specialist nurses´ descriptions of clinical nursing supervision, how they spoke with colleagues, that they needed help to manage their feelings, and that they shared knowledge with each other. Debrief and defuse were employed randomly. The second theme revolved around a need for clinical supervision to be employed in a systematic way, and the different experiences nurses had with reflection in groups. It was significant that clinical supervision was a place for reflection and knowledge sharing, in addition to sharing experiences with each other.
Conclusion: The specialist nurses experienced that clinical nursing supervision and peer support filled much of their day-to-day conversations. They expressed that such dialogue with colleagues was most important in order to persevere over time in the challenging environment of paediatric intensive care. Simultaneously, the specialist nurses expressed a need for clinical nursing supervision to be initiated and organised by ward administration. Therefore, there is a need for targeted action to prioritise the incorporation of clinical nursing supervision in nursing practice to safeguard staff. Hospital administration and ward managers have a responsibility to facilitate professional and personal development. The informants expressed a desire for systematic clinical supervision on the ward to help them manage strong emotions and learn from each other. In this context, the term “clinical nursing supervision” must be defined more clearly.
Key words: Intensive care nurse, specialist nurse, paediatric intensive care, clinical nursing supervision, peer support, psycho-social support, burnout, resilience, prehospital | |
