| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, både globalt og i Norge. Med nye teknikker er det mulig å fange opp kreftformer på et tidlig stadium. Dette gir samtidig risiko for overdiagnostisering, behandling av pasienter uten nytte og med store omkostninger både for pasient og samfunn. Metoder for pålitelig, tids- og kostnadseffektiv seleksjon av pasienter med mistenkt prostatakreft er nødvendig både før og gjennom utredningsforløpet. Denne oppgaven vil følge opp arbeidet gjort i en tidligere hovedoppgave i medisin ved NTNU [1]. Formålet er å gi innsyn i utviklingen som har skjedd innen både pasientgruppen, pakkeforløpet og den praktiske utredningen av prostatakreft fra 2016 til 2020 ved St. Olavs hospital.
Metode: Oppgaven er en retrospektiv deskriptiv studie. Pasienter innlemmet i pakkeforløp for prostatakreft ved St. Olavs hospital i hhv. 2016 og 2020 ble inkludert i studien. Pasienter i 2016 ble inkludert på bakgrunn av passivt samtykke, mens pasienter fra 2020 avga aktivt samtykke. Pasienter uten kliniske data om MR og biopsi ble ekskludert. Det samme gjorde pasienter som tok MR av andre årsaker enn mistanke om prostatakreft. Oppgaven undersøkte et utvalg av kliniske variabler tatt fra pasientjournaler, herunder: alder, PSA-verdi ved henvisningstidspunkt (PSA1), PSA-verdi før MR (PSA2), prostatavolum, PSA-tetthet, ADC-verdi, tumor-tverrsnitt, palpasjonsfunn ved DRE , familiehistorikk hos førstegrads-slektninger, PIRADS-skår, biopsistatus, biopsimetode og funn ved biopsi. Det ble benyttet t-test, kji-kvadrattest og Mann-Whitney´s U test til statistiske analyser. All databehandling ble gjort i Excel.
Resultater: Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom pasientgruppene innlemmet i pakkeforløpet i hhv. 2016 og 2020, men det ses en tendens til økning i PSA1 i 2020. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom pasienter i 2020 sortert etter de med hhv negativt og positivt biopsifunn ved variablene alder, PSA2, ADC, prostatavolum, PSA-tetthet og funn ved DRE. Det fremkom ikke signifikante forskjeller ved variablene PSA1, tumortverrsnitt og familiehistorikk i 2020. En økt andel av pasientene innlemmet i pakkeforløpet i 2020 hadde høy PIRADS-skår sammenlignet med funn i 2016, men det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom tallene. Det var ingen signifikant forskjell i andelen av pasienter med lav PIRADS-skår som likevel fikk utført biopsi i 2016 opp imot 2020. Det var en signifikant økning i andelen av pasienter som ble biopsert i 2020 sammenlignet med 2016.
Konklusjon: Funnene gjort i denne oppgaven tyder generelt på bedring i seleksjonen av pasienter henvist til pakkeforløp for prostatakreft og biopsi fra 2016 til 2020 ved St. Olavs hospital. Denne konklusjonen baseres på tendensene til økning i PSA1-median samt økning i andelen av pasienter med høy PIRADS-skår fra 2016 til 2020. Dessuten ses en signifikant økning i andelen av pasienter som har fårtt utført biopsi fra 2016 til 2020. Samtidig fremkommer det ingen forskjell i andelen av pasienter med lav PIRADS-skår som henvises til biopsi, noe som gir et tvetydig inntrykk av funnene. Dette kan skyldes varians mellom studiepopulasjonene, men ytterligere forskning er nødvendig for å kunne gjøre endelige konklusioner rundt dette. Det har dessuten vært en betydelig økning i utføring/journalføring av DRE og familiehistorikk siden 2016. Det er fortsatt ønskelig med økt DRE-undersøkelse, innhenting av familiehistorikk samt journalføring av begge deler både i primær- og spesialisthelsetjenesten. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Objectives: Prostate cancer is the most common cancer for men, globally and nationally. With modern techniques, it is possible to detect cancers at an early stage. However, this also introduces the risk of overdiagnosing and treating patients without benefit at a great cost to the patient and society. Therefore, methods for efficient, dependable, and economically sustainable selection of patients with suspected prostate cancer throughout the clinical pathway of prostate cancer are needed. This thesis aims to follow up on work done in a previous medical student thesis[1] in 2020 at NTNU. It seeks to investigate the development in patient populations, the clinical pathway of prostate cancer, and changes in practice in the diagnostic investigation of prostate cancer from 2016 to 2020 at St Olavs Hospital.
Method: This thesis is a retrospective descriptive study of patients included in the cohort Digitalt Liv – Retrospektiv. The thesis includes patients referred to the clinical pathway of prostate cancer at St. Olav´s University Hospital in 2016 and 2020. In 2016 patients were included in the cohort based on passive consent, whereas patients in 2020 gave active consent. Patients without clinical data on MRI and biopsy, as well as patients with other reasons for MRI than suspected prostate cancer, were excluded. A selection of clinical variables from patient journals was analyzed. This includes age, PSA-level at time of referral (PSA1), PSA-level before MRI (PSA2), prostate volume, PSA-density, ADC-values, tumor cross-section, clinical findings in DRE , family history of first-degree relatives, PIRADS score, biopsy status, biopsy method, and clinical findings in the biopsy. T-test, Chi2-test, and Mann-Whitney´s U test were used in statistical data analyses. All data was handled in excel.
Results: No significant differences were found between the patient group included in the clinical pathway in 2016 and the patient group in 2020. However, there was a tendency towards increased PSA1-levels in 2020. Significant differences were found in the 2020-data between biopsy-positive and biopsy-negative patients for the following variables: Age, PSA2, ADC-values, prostate volume, PSA-density, and clinical findings in DRE. No significant differences were found for the variables
PSA1, tumor cross-section, and family history. An increased proportion of the study population of 2020 had a high PIRADS-score compared to the 2016 population, though no significant difference was found. There was no significant difference in the proportion of patients with a low PIRADS score who underwent a biopsy. There was a significant increase in the proportion of patients who were biopsied in 2020 compared to 2016.
Conclusion: The findings made in this thesis indicate, that the process of selecting which patients to include in the clinical pathway for prostate cancer and in which patients a biopsy should be performed, has improved from 2016 to 2020 at St. Olav´s University Hospital. Increasing PSA1-levels and an increasing proportion of patients with high PIRADS scores from 2016 to 2020 form the basis of this conclusion. Furthermore, a significant increase was found in the proportion of patients who had a biopsy performed in 2020 compared to 2016. However, no differences were found in the proportion of low-risk patients (PIRADS 1-2) referred for biopsy between 2016 and 2020. This gives a somewhat ambiguous interpretation of the results. The variance between the study populations may partly explain this. However, further research is needed in order to conclude. In addition, there has been a tremendous increase in both record keeping and in the amount of DRE and family anamneses being performed since 2016. Nevertheless, increasing numbers of DRE examinations, family anamneses, and record-keeping in the primary and specialist healthcare system are still desirable. | |