| dc.description.abstract | Denne kasusstudien tar for seg hvordan et FoU-prosjekt, Fritidsbåtplattformen, bruker samarbeidsdrevet datainnovasjon som strategisk verktøy mot et aktuelt og samfunnsøkonomisk kostbart gjenstridig problem (wicked problem). Videre granskes det hvordan det gjenstridige problemet reflekteres i arbeidet med plattformen. Fritidsbåtplattformen er et treårig FoU-prosjekt ledet av SINTEF og Sjøfartsdirektoratet, med totalt tolv deltakende virksomheter i og utenfor offentlig sektor. Felles for deltakerne er at de ønsker å begrense antall hardt skadde og omkomne som følge av fritidsbåtbruk, i tråd med myndighetenes nullvisjon (Meld. St. 33 (2016-2017)). Dette forsøkes gjort ved å sammenstille deltakernes data, slik som statistikk og ulykkesrapporter, i en digital plattform og ved å produsere en indikatorbasert risikomodell for fritidsbåtulykker.
Spørsmålene som stilles i studien besvares ved å benytte intervjuer, møteobservasjoner og sentrale dokumenter fra FoU-prosjektet som empirisk belegg. Mens intervjudata danner grunnlaget for analyse og diskusjon, brukes de øvrige kildene som kontroll og for å danne kontekst. I bruk av teori bygger teksten på en abduktiv tilnærming og posisjoneres innenfor en voksende litteratur om samarbeidsdrevet innovasjon (Torfing, 2016) og New Public Governance (Osborne, 2010), med særlig fokus på digitale sfærer. Med Fritidsbåtplattformens bruk av datasammenstilling, maskinlæring og digitale plattformer, blir disse fenomenene behandlet nøyere, med bidrag fra blant andre Bowker og Star (1999), Hastie med kollegaer (2009) og Ansell og Miura (2018).
Gjennom analysen finner man at samarbeidsdrevet innovasjon er en potensiell løsning flere av informantene er positive til, samtidig som det stilles spørsmålstegn ved gjennomførbarheten i noen av prosjektets prosesser. Utformingen av prosjektet bygger på flere av de deltakende virksomhetenes styrker, men preges som det gjenstridige problemet av enorm kompleksitet. En styrke som peker seg ut er problemorienteringen i prosjektet, som skaper økt forståelse og belyser tause forskjeller deltakerne imellom. I konklusjon synes ambisjonene i Fritidsbåtplattformen å være overkommelige, gitt at innsatsen opprettholdes og deltakerne forsetter å se at «det smaker mer enn det koster». | |
| dc.description.abstract | In this case study, the author investigates how an R&D project, Fritidsbåtplattformen, uses collaborative innovation as a strategic tool against a wicked problem. Furthermore, the study investigates how the wicked problem is reflected in the project and the work that goes into it. Fritidsbåtplattformen is a three-year-long R&D project led by SINTEF and the Norwegian Maritime Authority (Sjøfarsdirektoratet), with 12 partaking organisations within and outside the public sector. In common, the participating organisations want to limit the number of seriously injured and killed as results of recreational boating, in line with the national zero vision (Meld. St. 33 (2016-2017)). This is attempted by sharing and merging the participants’ data, such as statistics and accident reports, in a digital platform, and by producing an indicator-based risk model for recreational boating accidents.
The research questions asked in the thesis are answered by employing interviews, meeting observations, and central documents from the R&D project, as empirical substantiation. While the interview data serves as the basis for analysis and discussion, the other sources are used as checks and balances, and to create context. In the use of theory, the text is based on an abductive approach, and is positioned within a growing literature on collaborative innovation (Torfing, 2016) and New Public Governance (Osborne, 2010). With Fritidsbåtplattformen’s use of data merging, machine learning, and digital platforms, special care is granted these phenomenon’s, with contributions from Bowker & Star (1999), Hastie et al. (2009), and Ansell & Miura (2018) among others.
Through analysis, the author finds that collaborative innovation is a potential solution that several informants view positively, while questions about the feasibility of some of the project’s processes are also raised. The design of the project builds on many of the participating organisations’ strengths. It is however, like the wicked problem, characterised by its enormous complexity. A strength that stands out is the project’s problem orientation, which creates increased understanding and unveils hidden differences between participants. In conclusion, the ambitions of Fritidsbåtplattformen seems manageable, given that the efforts are maintained, and the participants continue feeling that “it gives more that it takes”. | |