En retrospektiv gjennomgang av pasienter med cancer renis i aktiv overvåkning fra 2009-2015.

Abstract

Abstrakt: Mål: Antall tilfeldig diagnostiserte nyrecancer (RCC) har økt betydelig over de siste årene, samtidig som aktiv overvåkning (AO) i økende grad har blitt brukt som behandling. Denne studien skal analysere onkologiske resultat for AO ved «small renal masses» (SRM). Material og metode: Studien bruker et utvalg av pasienter med nyrekreftdiagnosene C64 og D41.0 fra Urologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Totalt ble 679 pasienter inkludert og fordelt på gruppene «aktiv overvåkning» og (AO) «ikke-aktiv overvåkning» (IAO). AO-gruppen ble inndelt i undergrupper basert på om de ble konvertert til aktiv intervensjon (AO OP) eller fortsatte i aktiv overvåkning (AO IOP). Alle pasientene ble vurdert i forhold til pasient og tumorspesifikke variabler, og generell- og tumorspesifikk overlevelse ble beregnet. Resultat: AO gruppen var i gjennomsnitt eldre enn og hadde mindre tumores enn IAO-gruppen. Det ble vist at AO-gruppen hadde en lav progresjonsrate av sin kreft. Utover dette, hadde AO-gruppen en lavere cancerspesifikk dødelighet (CSM) enn pasientene i IAO-gruppen, samtidig som de hadde en lavere generell overlevelse enn IAO-gruppen. Konklusjon: AO har akseptabelt lav progresjonsrate og CSM. Dette interpreteres som at AO er en effektiv og trygg behandlingsplan for nøye selekterte RCC-pasienter.

Abstract: Objective: The incidence of incidentally diagnosed kidney cancer (RCC) has increased significantly over the past years. Simultaneously, the use of active surveillance (AO) as a treatment option has increased as well. This study’s objective is to analyze the oncological outcomes for AO for treatment of “small renal masses.” Materials and methodology: This study uses a sampling of patients who were registered with the kidney cancer codes C64 and D41.0 at the Department of Urology at the St. Olav’s Hospital. A total of 679 patients were included and assigned to groups based on the treatment they received, either “active surveillance” (AO) or Not-active surveillance (IAO). The AO group was further divided into sub-groups depending on if they stayed in active surveillance (AO IOP) or were converted to active intervention (AO OP). All patients were assessed based on patient and tumor specific variables, and general and tumor specific survival was calculated. Results: The AO group was on average older than, and had smaller tumors compared to the IAO group. It was shown that the AO group had a low cancer progression rate. Furthermore, the AO group had a lower CSM (cancer specific mortality) than the IAO group, while simultaneously having a lower general survival rate than the IAO group. Conclusions: AO has an acceptably low rate of progression and CSM. These results are interpreted as AO being an effective and safe treatment option for carefully selected RCC patients.