Postoperative complications after surgical repair of congenital duodenal obstruction

Abstract

Introduksjon Duodenal obstruksjon (DO) er en sjelden medfødt misdannelse som rammer rundt 1 per 10 000 nyfødte i Europa. Tilstanden er sterkt assosiert med Down Syndrom og trenger kirurgisk behandling i løpet av de første dagene etter fødsel. I Norge er behandlingen for DO sentralisert til Rikshospitalet i Oslo og St. Olavs Hospital i Trondheim. Formålet med denne studien er å se på komplikasjoner hos pasienter behandlet for DO ved St. Olavs Hospital.

Materiale og metode Dette er en retrospektiv observasjonsstudie av nyfødte operert for DO ved St. Olavs Hospital i perioden mellom 1996-2021. Studien har blitt godkjent av Regional Etisk Komite og personvernombudet ved St. Olavs Hospital.

Resultater Seksti pasienter ble inkludert i studien. Tjueseks (43%) pasienter hadde Down syndrom og 28 (47%) hadde en medfødt hjertemisdannelse. Seks (10%) pasienter fikk tidlige komplikasjoner (innen de 30 første dagene etter operasjon) og 9 (15%) fikk sene komplikasjoner (senere enn 30 dager etter operasjon). Den vanligste postoperative komplikasjonen var intestinal obstruksjon på grunn av adheranser. Det var ingen forskjell i forekomst av komplikasjoner med tanke på kjønn, Downs syndrom, prenatal diagnose, eller type obstruksjon. Pasienter med hjertemisdannelse hadde en høyere frekvens av komplikasjoner sammenlignet med pasienter uten (p=0.006). Bruk av trans-anastomotisk sonde viste tidligere oppstart av enteral føde, men ingen forskjeller i komplikasjonsrate, lengde på sykehusopphold, tid til oppstart av oral føde eller tid med parenteral næring.

Konklusjon Vår studie fant en lav komplikasjonsrate etter operasjon for DO. På tross av dette er tynntarmsobstruksjon på grunn av adheranser et problem og kan forekomme flere år etter operasjonen. Pasienter med hjertemisdannelse har høyere risiko for komplikasjoner. Fordeler med bruk av trans-anastomotisk sonde er fortsatt usikkert og RCT-studier behøves for å konkludere rundt dette temaet.

Introduction Congenital duodenal obstruction (CDO) is a rare congenital malformation affecting approximately 1 per 10 000 newborns in Europe. The condition is strongly associated with Down syndrome and requires surgical repair during the early days of life. In Norway, the treatment for duodenal obstruction is centralized to Rikshospitalet in Oslo and St. Olavs Hospital in Trondheim. The aim of this study is to look at outcomes in patients treated for CDO at St. Olavs Hospital.

Materials and methods This is a retrospective observational study of neonates operated for CDO at St. Olavs Hospital in the period of 1996-2021. The study was approved by the local Regional Ethics Committee and Hospital Data Protection Official.

Results Sixty patients were included in the study. Twenty-six (43%) patients had Down syndrome and 28 patients (47%) had a congenital cardiac malformation. Six (10%) patients suffered early complications (within the first 30 days after surgery) and 9 (15%) suffered late complications (later than 30 days after surgery). The most common postoperative complication was intestinal obstruction due to adhesions. There were no differences in incidence of complications in terms of gender, Down syndrome, prenatal diagnosis, or type of obstruction. Patients with cardiac malformations had a higher frequency of complications compared to patients without (p=0.006). The use of trans-anastomotic feeding tube (TAT) showed earlier start of enteral food, but no differences in complication rate, length of stay, time until initial food orally or time with parenteral nutrition.

Conclusion Our study showed a low rate of complications related to CDO repair. Despite this, adhesive small bowel obstruction is a problem and can occur several years after surgery. Patients with cardiac malformations are at higher risk of complications. The benefit of TAT is still uncertain and RCTs is needed to conclude on the issue.