The effect of medical nutritional therapy and CGM on post-bariatric hypoglycemia two to five years after Roux-en-Y gastric bypass
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn: Fedme er et stadig økende problem i verden. Det ses økt morbiditet og mortalitet hos personer som lever med fedme. En mye bruk og effektiv behandling for å fremme vekttap er ʺRoux-en-Y gastric bypassʺ (RYGB). Dessverre er det bivirkninger assosiert med dette inngrepet. Blant disse er ʺPost-bariatric hypoglycemiaʺ (PBH). PBH fører til hypoglykemi episoder postprandialt. Dette fører til symptomer assosiert med lavt blod sukker. PBH kan være en svært invalidiserende tilstand for noen, som kan gi en markant redusert helserelatert livskvalitet (HRQoL). Kostholdsråd (MNT) ser ut til å kunne stabilisere blodsukkeret og redusere hypoglykemi episoder hos PBH pasienter, men dette finnes det lite objektiv data på.
Mål: Undersøke om MNT har en stabiliserende effekt på blodsukkeret til pasienter med PBH.
Metode: Dette er en eksplorativ longitudinell pilotstudie med en klinisk intervensjon. Intervensjonen er MNT. Alle deltagerne hadde gjennomgått RYGB to til fem år før studien startet. Deltagerne gjennomførte en testperiode på fire uker som var delt inn i en kontroll fase de første to ukene og en intervensjons fase de siste to ukene. Under kontroll fasen fulgte de sitt vante kosthold. Under intervensjons fasen fulgte de MNT. Før testperioden ble det gjort PBH diagnostikk av alle deltagerne og de besvarte et spørreskjema for å kartlegge deres symptombilde. Det ble brukt kontinuerlige blodsukkermålere (CGM) under hele testperioden. De registrert selv når de opplevde PBH symptomer og målte sitt kapillære blodsukker ved symptomer. Det ble gjort ytterligere målinger før, underveis og etter testperioden.
Resultater: Syv kvinner ble rekruttert. Etter diagnostisering var det ingen som oppfylte kriteriene for PBH. Fastende C-peptid ble signifikant redusert (P = 0.02) fra kontroll fasen til intervensjon fasen. Det var ingen signifikante forskjeller i deltagernes kontinuerlige blodsukker målt under kontroll fasen og intervensjon fasen. Deltagerne oppga signifikant mindre PBH symptomer under intervensjons fasen sammenlignet med kontroll fasen (P = 0.018). De opplevde en signifikant bedre generell helse etter testperioden sammenlignet med starten av testperioden (P = 0.016).
Konklusjon: Denne studien viste ingen forskjeller i målt kontinuerlig blodsukker ved bruk av MNT. Likevel rapportere deltagerne færre subjektive symptomer under intervensjonsfasen og de opplevde en generelt bedre helse. Videre forskning på dette felte er nødvendig for å trekke en endelig konklusjon. Background: Obesity is a growing health problem in the world. Increased morbidity and mortality are seen in people living with obesity. A widely used and effective treatment to promote weight loss is 'Roux-en-Y gastric bypass' (RYGB). Unfortunately, there are side effects associated with this procedure. Among these is Post-bariatric hypoglycemia (PBH). PBH leads to hypoglycemia episodes postprandially. This leads to symptoms associated with low blood sugar. PBH can be a disabling condition for some and can lead to a markedly reduced health-related quality of life (HRQoL). Medical nutritional therapy (MNT) sems to stabilizing the blood sugar fluctuations and reduce hypoglycaemia episodes in PBH patients, but there is a lack of objective data to support this claim.
Aim: To investigate whether MNT has a stabilizing effect on blood sugar in patients with PBH.
Method: This is an exploratory longitudinal pilot study with a clinical intervention. The intervention is MNT. All participants had undergone RYGB two to five years prior to this study. The participants completed a testing period of four weeks which was divided into a control phase and an intervention phase. During the control phase, they followed their usual diet. During the intervention phase, they followed MNT. Before the testing period PBH diagnostics were performed. Continuous blood glucose meters (CGM) were used throughout the whole testing period. Participants recorded PBH symptoms continuously throughout the test period. They also measured and recorded their capillary blood sugar when they experienced symptoms. Further measurements were made before, during and after the testing period.
Conclusion: This study fails to see any difference in measured continuous blood sugar among patients with PBH before and after intervention with MNT. However the participants reported less subjective symptoms after MNT, and they experienced a self-perceived better overall health. Further research is needed to draw a conclusion.