Using therapeutic drug monitoring to evaluate the effect of candesartan as prophylaxis in treatment of migraine – a preliminary analysis

Abstract

Denne oppgaven presenterer preliminære data fra kandesartan-undergruppen til MigriNor-studien, en prospektiv observasjonsstudie med serumkonsentrasjonsmålinger på pasienter som starter en profylaktisk behandling mot migrene. Pasienter er inkludert via nevrologisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital og samtykker til en baselineperiode før de følges opp i 12 uker med konsultasjoner og serumkonsentrasjonsmålinger hver 4. uke. Dosering gjøres i henhold til preparatomtalen for kandesartan, og den ansvarlige klinikeren står fritt til å foreta eventuelle justeringer. Dermed påvirker ikke deltakelse i studien klinisk beslutningstaking. Hodepinedager, timer, bruk av anfallsmedisin, bivirkninger, subjektive rapporter om effekt og tidlige resultater fra serumkonsentrasjonsmålingene er undersøkt. 42 % (15/36) er 30%-respondere (30% reduksjon i dager med moderat til alvorlig hodepine i en 4-ukers periode etter intervensjon, sammenlignet med baseline) etter 4 uker på candesartan. Etter 8 uker er 55% (15/22) 30%-respondere. Hodepinedager reduseres fra 15,4 +- 7,1 til 13,1 +- 8,4 (p 0,0005) ved 4 uker, til 10,0 +- 8,7 (0,0002) ved 8 uker. Gjennomsnittlig serumkonsentrasjon er estimert til 50,4 +- 37,4 nmol/L, varierende fra 7,6 til 172. Dette inkluderer alle doseringer, fra 4 mg til 32 mg. Førsteinntrykk synes å indikere mangel på lineær korrelasjon mellom dosering og serumkonsentrasjon. Det er foreløpig ikke nok data til å konstruere et terapeutisk vindu for kandesartan ved migrenebehandling. Denne oppgaven indikerer at kandesartan er effektivt som migreneprofylakse, og at serumkonsentrasjonen av kandesartan har stor variasjon mellom individer. Ytterligere forskning er nødvendig for å utforske dose-konsentrasjon-effektsammenhengene til kandesartan.

This thesis presents preliminary data from the candesartan subgroup of the MigriNor study, a prospective observational study with therapeutic drug monitoring on patients starting a prophylactic treatment for migraine. Patients are enrolled in the neurology outpatient clinic of St. Olavs Hospital and agree to a baseline period before being followed up for 12 weeks with consultations and blood withdrawals every 4 weeks. Dose tapering is done according to the SmPC of candesartan, and the clinician in charge is free to make any adjustments. Thus, participation in the study did not affect clinical decision making. Headache days, hours, usage of acute medication, adverse events, subjective reports on effect and early results from blood specimen have been investigated. 42% (15/36) are 30% responders (30% reduction in moderate to severe headache days in a 4-week period post-intervention, compared to the baseline value) after 4 weeks on candesartan. After 8 weeks, 55% 15/22 are 30% responders. Headache days are reduced from 15.4 +- 7.1 to 13.1 +- 8.4 (p 0.0005) at 4 weeks, to 10.0 +- 8.7 (0.0002) at 8 weeks. The average serum concentration is estimated to 50.4 +- 37.4 nmol/L, varying from 7.6 to 172. This includes all patient dosages, ranging from 4 mg to 32 mg. First impressions seem to indicate a lack of linear correlation between dosage and serum concentration. There is as of now not enough data to construct a therapeutic range for candesartan in migraine treatment. This thesis indicates that candesartan is effective as a migraine prophylaxis, and that serum concentration of candesartan has great variance between individuals. Further research is needed to explore dose-concentration-effect relationships of candesartan.