Forsiktighetsregler og bekymringer i svangerskapet. En studie blant gravide i Norge.

Abstract

Bakgrunn: Å få barn er for mange en av livets viktigste hendelser. I utgangspunktet ønsker vordende foreldre det beste for sine barn, og det å gi den ufødte de beste forutsetninger inngår i dette bildet. Dagens gravide møtes av en jungel med informasjon, råd og anbefalinger - både fra helsepersonell og andre som har, eller mener å ha, kompetanse på svangerskapsomsorg. Råd og anbefalinger kan på den ene siden utgjøre en kilde til trygghet og mestring. På den andre siden kan de skape bekymringer og opplevd utilstrekkelighet.

Mål: Målet for studien var å undersøke etterlevelsen og opplevelsen av den norske svangerskapsomsorgen, gravides selvopplevde fysiske og mentale helse, hvilke tanker og bekymringer dagens gravide bærer på, hvilke kilder de henter råd og anbefalinger fra når det gjelder både svangerskapet, fødselen og det kommende foreldreskapet, og hvordan de opplever å forholde seg til denne informasjonen.

Materiale og metode: Vi gjennomførte en tverrsnittstudie ved bruk av et anonymt, web-basert spørreskjema. Datainnsamlingen skjedde i perioden januar-mars 2022, blant gravide over hele Norge. Skjema ble distribuert via ni termingrupper på Facebook og fem utvalgte Instagram-kontoer med totalt omkring 109 000 personer. Totalt 1402 svarte på undersøkelsen. Datamaterialet ble behandlet i SPSS Statistics, og her ble deskriptive data hentet ut og Pearsons khikvadrattest ble brukt for å undersøke sammenhenger. Figurer ble laget i Microsoft Excel.

Resultat: Svangerskapsomsorgen har høy oppslutning blant deltagerne i studien, og majoriteten er fornøyd med kontrollene og dets innhold. Flertallet oppgir god fysisk og mental helse før svangerskapet, mens dette er noe lavere i svangerskapet. Bekymringer er utbredt; De største bekymringene er knyttet til spontanabort, at det er noe galt med barnet og bekymring knyttet til fødselen. Kroppslige endringer og amming er de største bekymringene etter fødselen. For flere av bekymringene så man at førstegangsfødende og yngre gravide i større grad var bekymret. Helsepersonell er viktigste aktør for råd og støtte under svangerskapet, og sammen med offentlige kvalitetssikrede nettsider utgjør dette de viktigste informasjonskildene når de gravide har spørsmål/lurer på noe i forbindelse med svangerskapet. Flertallet søker informasjon knyttet til svangerskapet hyppig.

Konklusjon og implikasjoner: Bekymringer er utbredt, og behov for informasjon og veiledning hos de gravide varierer. For å utøve god svangerskapsomsorg er det nødvendig å vite noe om den populasjonen man skal ivareta. Informasjonsbehovet er stort, og dette setter krav til at man har den informasjon gravide er opptatt av tilgjengelig.

Background: For many, having children is one of life’s most important events. Expectant parents want the best for their unborn children. Today, pregnant women have to navigate through a jungle of information, advice, and recommendations - both from health personnel and others who have, or claim they have, expertise in maternity care. Advice and recommendations may, on the one hand, be a source of security and mastery. On the other hand, it can create worries and perceived inadequacy.

Objectives: The aim of this study was to explore compliance and experience with maternity care in Norway. We wanted to explore self-perceived physical and mental health before and during pregnancy, what thoughts and concerns today’s pregnant women carry, what sources they get advice and recommendations from regarding pregnancy, birth, and future parenting, and how they experience having to deal with all this information.

Method and materials: We conducted an anonymous, web-based cross-sectional survey. Data was collected in the period January-March 2022 among pregnant women all over Norway. The survey was distributed in nine Facebook groups for pregnant women and five Instagram accounts reaching around 109 000 people in total. A total of 1402 responded. The data material was processed in SPSS Statistics, where descriptive data were extracted and Pearson´s chi-squared test was used to explore associations. Figures were made in Microsoft Excel.

Results: Compliance with maternity care is good among the participants, and the majority are satisfied with the controls and their content. The majority report good physical and mental health before pregnancy, but this was worse during the pregnancy. Concerns are widespread, and most reported are fear of miscarriage, fetal anomalies, and childbirth. Of postpartum conditions, physical changes on and within the body and concerns regarding breastfeeding are the biggest concerns. For several concerns, the tendency was that primipara and younger pregnant women were more worried. Health personnel are the most important for advice and support during pregnancy, and together with public quality websites, they make up the most important sources of information when pregnant women have questions or wonder about something regarding the pregnancy. The majority seek information related to pregnancy frequently.

Conclusion and implications: Concerns are widespread, and the need for information and guidance vary among pregnant women. To provide good maternity care, it is necessary to get acquainted with the population in question. The demand for information is great, and the information that pregnant women care for must be available.