| dc.description.abstract | Summary
Workplace sexual harassment is a highly prevalent social and political issue, that has gotten even more attention since 2017 with the emergence of the #MeToo movement. Aside from a number of positive effects, like more media attention on sexual harassment, support for victims and overall awareness, there has also been some coverage on the fear of false allegations and it has been shown that some men are more worried to work with women.
False allegations are extremely rare, but maybe there is some risk for misunderstandings, related to people’s different perceptions on what sexual harassment actually is? To test this, we have presented participants with scenarios depicting social-sexual behavior in a work context. We have also added what we have defined as prototypical #MeToo features, namely features that were shared by many #MeToo cases. Those features were quid pro quo over hostile work environment type harassment, male over female actor, superior over subordinate or equal actor, repeated over single case harassment, private over public settings, sexualized over non-sexualized physical contact and personal over general targets.
In two studies, we found an overall agreement as to what sexual harassment entails. In study I, we found that women perceived a slightly wider spectrum of behaviors as sexual harassment than men did, although the group differences were quite small. In study III, we replicated these findings, and found no difference between transgender/genderfluid/non-binary participants and cis women. When adding the #MeToo features, all features increased the likelihood that participants would perceive the social-sexual behavior as sexual harassment. We found no differences between heterosexual people and LGBP+ people (Lesbian, Gay, Bisexual, Pan, +). Rather than gender or sexual orientation, in study II, we found that individual differences – such as hostile sexism toward women, and negative beliefs about the #MeToo movement – influenced perception.
Taken together, this thesis illustrates that prototypical #MeToo features, as well as beliefs about the outcomes of the #MeToo movement, influence the perception of sexual harassment. Therefore, the #MeToo movement seem to have had, and may continue to have an influence on how people view sexually harassing behaviors.
Sammendrag
Seksuell trakassering i jobbsammenheng er et omfattende sosialt og politisk problem som har fått enda mer oppmerksomhet med fremveksten av #MeToo bevegelsen i 2017. Mens #MeToo bevegelsen hadde en rekke positive effekter, som mer mediedekning, støtte for utsatte, og generell økt bevissthet, har det også vært noe oppmerksomhet omkring falske anklager, og at enkelte menn ble mer bekymret for å jobbe sammen med kvinner.
Annen forskning finner at falske anklagelser er ekstremt sjelden. Men kanskje finnes det risiko for misforståelser fordi mennesker har veldig forskjellige måte å forstå og tolke hva seksuell trakassering egentlig er? For å teste dette presenterte vi forskjellige scenarier som viser sosial-seksuell atferd i jobbsammenheng til deltakerne. Vi så også på det vi definerte som prototypiske #MeToo trekk (features), nemlig faktorer som mange #MeToo saker hadde til felles. Disse var quid pro quo (“noe for noe”: utnytting av posisjon for å få seksuell tilgang), mannlig aktør, overordnet posisjon, gjentatte handlinger, private settinger, seksualisert fysisk kontakt, og personrettede handlinger.
I to studier fant vi en generell enighet for hva mennesker synes seksuell trakassering er. Mens kvinner kategoriserte et noe bredere spekter av handlinger som seksuell trakassering enn menn, var forskjellene relativt små. I studie III replikerte vi funnene, og i tillegg fant vi ingen forskjell mellom transkjønnede/kjønnsflytende/ikke-binære deltakere og cis kvinner. I tillegg økte alle #MeToo trekkene som ble lagt til sannsynligheten for at en handling ble kategorisert som seksuell trakassering. Vi fant ingen forskjell mellom heterofile og LGBP+ deltakere (lesbisk, homofil, bifil, panfil, annet). Vi fant i studie II at individuelle forskjeller som fiendtlige holdninger til kvinner (sexisme) og negative holdninger til #MeToo bevegelsen påvirket hvordan folk tolket sosial-seksuell atferd som seksuell trakassering. Disse individuelle forskjellene hadde større betydning enn kjønn eller seksuell orientering.
For å oppsummere, denne avhandlingen viser at både prototypiske #MeToo trekk, og holdninger til #MeToo bevegelsen påvirker persepsjon av seksuell trakassering. Dette betyr at #MeToo bevegelsen muligens kunne ha hatt, og fortsetter å ha, en innflytelse på hvordan mennesker forstår seksuell trakasserende handlinger. | en_US |
