Executive Function after Ischemic Stroke and the Effect of Cognitive and Brain Reserve: A Study of Sex Differences

Abstract

Introduksjon: Svikt i eksekutiv funksjon (EF) er en vanlig utfordring etter hjerneslag. Dette kan påvirke pasientens livskvalitet og deltakelse i rehabilitering. Dette utforskende studiet har 2 mål: 1 Studere kjønnsforskjeller i EF en uke og tre måneder etter hjerneslag, samt endring av EF de første tre månedene. 2) Utforske mulige kjønnsforskjeller i hvordan kognitiv- og hjernereserve påvirker EF etter hjerneslag. Vi ser på EF en uke og tre måneder etter hjerneslag og endringer i EF de første tre månedene.

Metode: 86 pasienter med iskemisk hjerneslag gjennomførte en omfattende utredning av kognitiv funksjon (inkludert EF), psykiske symptomer, motorisk og selvstendig fungering og somatikk en uke og tre måneder etter hjerneslaget. En MR ble også gjennomført tre måneder etter hjerneslaget. EF skårer til menn og kvinner ble sammenlignet med uavhengig t-test. Multippel linjær regresjon ble brukt til å utforske relasjonen mellom reserve variabler og EF skårer etter hjerneslag for hvert kjønn. Reserve variablene som ble brukt var premorbid IQ basert på National Adult Reading Test skårer (NART IQ), utdanningsnivå, karriere kompleksitet og total intrakranielt volum (TICV).

Resultat: Kvinner hadde høyere gjennomsnittsskåre og mindre klinisk svikt (T-skårer ≤ 35) på EF testene enn menn den først uken etter hjerneslaget. Der var ingen signifikant kjønnsforskjell på EF testskårer tre måneder etter hjerneslaget. Regresjonsresultatet viser at NART IQ var en signifikant prediktor for EF tre måneder etter hjerneslag for menn, mens utdanning var en signifikant prediktor for EF tre måneder etter hjerneslag for kvinner. Våre resultat støtter ikke karriere kompleksitet eller TICV som gode prediktorer for EF etter hjerneslag.

Konklusjon: Resultatene fra dette studiet indikerer at det kan være kjønnsforskjeller i EF svikt etter hjerneslag. Resultatene viser at spesifikke reserve variabler kanskje er assosiert med EF etter hjerneslag, og at assosiasjonen muligens er kjønnsspesifikk. Det er derfor er det kanskje være en god ide å vurdere bruken av utdanning og NART IQ for å screene for EF svikt etter hjerneslag. Det eksisterer få studier knyttet til dette temaet, så videre forskning er nødvendig for å videre belyse disse relasjonene.

Introduction: Impairment in executive function (EF) is common after stroke, which can impact the patient’s quality of life and rehabilitation participation. This explorative study had two aims: 1) Study sex differences in EF one week and three months after stroke, as well as change in EF during the first three months after stroke. 2) Explore possible sex differences in the relationship between cognitive and brain reserve proxies and EF after stroke. We looked at EF one week and three months after stroke, as well as change in EF during the first three months after stroke.

Method: 86 patients with ischemic stroke completed a battery of neuropsychological tests, including measures of EF, as well as other psychological, functional and medical screenings one week and three months after stroke, and an MRI three months after stroke. Male and female EF test scores were compared using independent sample t-test. Split way multiple linear regression (split by sex) was used to study the effect of cognitive and brain reserve on EF during the first three months after stroke. The reserve variables were premorbid IQ calculated from the National Adult Reading Test (NART IQ), education, career complexity and total intracranial volume (TICV).

Results: Females had higher mean raw scores and less clinical impairment (T-scores ≤ 35) on executive tests than males the first week after stroke. There were no significant sex differences in EF scores three months after stroke. The regression results showed that NART IQ was a significant predictor for male EF scores three months after stroke, while education was a significant predictor for female EF scores three months after stroke. Neither career complexity nor TICV were shown to be significant predictors for EF after stroke.

Conclusion: Our study’s results indicate that there may be sex differences in EF impairment after stroke. The results also suggest that certain reserve variables may be associated with EF after stroke, and that these relationships could be sex-specific. Therefore, it might be useful to consider the use of specific reserve variables such as NART IQ and education when examining EF after stroke. However, there are few existing studies on this topic, so further research is warranted to clarify these relationships.