Tvangsmidler i sikkerhetspsykiatri. Grunnlagstall for tvangsmiddelvedtak etter psykisk helsevernloven § 4-8 i norske regionale sikkerhetsavdelinger, 2016-2020

Abstract

Innledning: Det er et helsepolitisk mål å redusere tvang og fremme «riktig bruk av tvang» i psykisk helsearbeid. Tvangsmidlene etter psykisk helsevernloven (phvl) § 4-8 (mekaniske tvangsmidler, isolasjon, korttidsvirkende legemidler og kortvarig fastholding) er ansett som særlig inngripende og anses ikke i overensstemmelse med god behandling, og enkelte av tiltakene er foreslått fjernet i utkast til ny norsk tvangsbegrensningslov. Det har historisk vært større aksept for tvangsmiddelbruk for pasienter med voldsproblematikk uten at det finnes bevis for at tvang ikke kan reduseres også for denne pasientgruppen. For å redusere tvang er det foreslått å undersøke tvang for ulike grupper av pasienter, men nasjonal statistikk viser ikke oversikt over tvangstall for ulike pasientgrupper eller avdelinger. Formålet med studien er å undersøke forekomst av tvangsmiddelvedtak etter psykisk helsevernloven § 4-8 ved tre regionale sikkerhetsavdelinger i Norge i perioden 2016-2020.

Materiale og metode: Dette er en retrospektiv registerbasert studie av vedtak om tvangsmidler etter phvl §§ 4-8 a-d fattet ved de regionale sikkerhetsavdelingene i Trondheim, Oslo og Bergen i perioden 01.01.2016 – 31.12.2020. Materialet er samlet inn fra de enkelte enhetene via elektroniske registre.

Resultater: Det ble registrert totalt 3483 vedtak i perioden. Mekaniske tvangsmidler er mest anvendt, etterfulgt av kortvarig fastholding. Isolasjon er nesten utelukkende anvendt ved én av enhetene. Korttidsvirkende legemidler er lite brukt av samtlige sykehus.

Konklusjon: Vedtak om tvangsmidler varierer mellom de regionale sikkerhetsavdelingene i Norge, både når det kommer til antall tvangsmiddelvedtak og valg av tvangsmiddel. Enkeltpasienter gir store utslag på forekomst av tvang. Gjennomgang av lengde på tvangsmiddelvedtak burde prioriteres og gi bredere bilde av omfang. Felles registreringspraksis for blant annet type tvang og varighet kan gi bedre oversikt over tvangsmiddelvedtak. Tvang per sengeplass kontrollert mot belegg kan gi bedre sammenligningsgrunnlag.

Introduction: Health political goals seeks to reduce coercion and coercive measures in order to promote «proper coercion» in mental health settings. Some types of restraints are considered more invasive than other means, and a new bill suggests to abandon mechanical restraints in Norway. Coercion towards patients in forensic health settings has been more accepted, but there is no evidence that coercion cannot be reduced for forensic patients. In order to reduce coercion it is recommended to reveal coercion for certain groups of patients, however current national records does not offer this overview. The purpose of the study is to investigate the occurrence of four types of restraints according to the Norwegian law phvl § 4-8 a-d, called “vedtak” in three medium to high secure units in Norway from 2016-2020.

Material and method: This is a retrospective register study of «vedtak» on the coercive measures: mechanical restraint, isolation, forced sedative drugs and physical restraint registered by the regional secure units in three different health regions from 01.01.2016 to 31.12.2020. Data is collected from electronic records. Data is presented as descriptive tables and bar charts.

Results: The wards reported a total amount of 3483 “vedtak” in the study period. Mechanical restraints are most frequently used, followed by Physical restraint. Isolation is almost exclusively used by one of the units. Sedative drugs was scarcely used by all three units.

Conclusion: «Vedtak» on coercive measures vary between Norwegian forensic units, both in terms of proportion and type of coercive measures. A few individuals with a high proportion of restraints affects data extensively. Future studies should focus on duration of mechanical restraint and isolation, and a uniform practice of registration for both type and duration of restraint might offer a more comparable record of restraint in Norwegian forensic mental health settings. Coercive measures data combined with bed ratio and bed occupancy might give a more comparative view of coercion between similar wards.