"Jeg ville heller vært skattesnyter enn FrP-velger": En kvantitativ studie av affektiv polarisering i Norge

Abstract

Affektiv polarisering - at velgere misliker og demoniserer meningsmotstandere basert på deres partitilhørighet - forekommer i europeiske flerpartisystemer, men er i liten grad studert i Norge. Denne oppgaven bidrar med en direkte studie av elektoratets følelser for andre velgergrupper - hittil har fenomenet blitt studert indirekte (følelser for partiene). Flerpartisystemer byr på metodologiske utfordringer da velgere kan identifisere seg med flere partier og dermed utvikle positive og negative følelser for flere velgergrupper. Graden av affektiv polarisering, hvilke type politiske konflikter som påvirker den, og hvilke velgergrupper som rammes i Norge, studeres. Tre ulike kvantitative analyser benyttes på data fra Norsk Medborgerpanel 2019. Funnene tyder på at affektiv polarisering eksisterer, og særlig rammer FrPs velgere. De store styringspartienes velgere rammes i mindre grad. I tråd med tidligere studier, har partiidentifikasjon og ideologisk orientering en sterk sammenheng med affektiv polarisering. Overraskende nok er økonomisk konflikt splittende, men også verdikonflikten innvandring leder til negative følelser. Til tross for et konsensusbasert, lite polarisert politisk landskap, misliker også norske velgere meningsmotstandere på bakgrunn av deres partitilhørighet. Denne sosiale avstanden kan føre til lavere generell tillit og svekkede politiske institusjoner.

Affective polarization - antipathy between the supporters of opposing political parties - has been found in multi-party-systems similar to the Norwegian one. Intergroup animosity has a negative impact on the political system and the society at large, weakening the general trust and the political institutions. The aim of this project is to study whether Norwegian voters dislike political opponents, and how different political issues affect the relationship between voters. By now, the phenomenon has only been studied indirectly (feelings for political parties), and this project studies affective polarization directly (feelings for other voters). Using three different quantitative methods, on data from the Norwegian Citizen Panel (2019), the findings show that affective polarization occurs in Norway as well. Positive party identification and ideological polarization have a positive effect, and both economical issues and the immigration issue, leads to out-group discriminaton. Voters of the populist right party, FrP, are especially disliked. The Norwegian system is known as a consensual democracy with power-sharing between parties, nonetheless, partisan hostility is at play.