Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRøste, Ole Bjørn
dc.contributor.authorMandt, Mikkel Åsgard
dc.date.accessioned2022-09-24T17:20:16Z
dc.date.available2022-09-24T17:20:16Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:104661336:66976355
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3021087
dc.description.abstractTema for denne analysen er norske myndigheters gjennomføring av Den europeiske unions energimarkedslovgivning. EØS-avtalen sikrer norske aktører adgang til det indre markedet, med tilslutning til EUs markedsregler som vilkår. Tettere integrasjon i EUs indre marked for energi medfører strengere krav om sammenfallende regelverk. Energiloven og underliggende forskrifter regulerer norske myndigheters handlingsrom i kraftpolitikken. Hvorvidt gjennomføring av nye reguleringer i energiloven fører til endringer i norske myndigheters handlefrihet i kraftpolitikken er det empiriske spørsmålet oppgaven tar stilling til. Valg av tema og case er motivert av to forhold. For det første er tredje energimarkedspakke et eksempel på EU-lovgivning som utfordrer EØS-modellens folkerettslige skranke. Regelverket er omfattende og oppretter en tilsynsstruktur av frittstående markedsregulatorer, med EUs energibyrå ACER som koordineringsmekanisme. For det andre skapte gjennomføringen politisk debatt. ACER ble et konkret bilde på den norske europapolitiske skillelinjen. Empiriske funn understreker sentralforvaltningens betydning for endelig utfall av gjennomføringsprosessen. Juridisk tilknytning til EUs energimarkedsforvaltning leder ikke til fullstendig, faktisk sammenfall med tredje energimarkedspakkes formål. Aktiv forvaltning, tilpassing og tolking skaper en viss frihet til å videreføre energilovens formål, innenfor nye juridiske rammebetingelser. Interne forhold ved norsk kraftsektor utgjør imidlertid en kilde til variasjon i utfallet av gjennomføringsprosessen, på tross av likt handlemønster fra forvaltningens side.
dc.description.abstractThis paper explores the Norwegian government’s transposition of the European Union’s energy market regulations. The EEA Agreement grants Norwegian actors access to the internal market, on conditions set out by the EU market regulations. The Norwegian energy law regulates the Norwegian State’s room for maneuvering in its energy policy. The extent to which new EU regulations lead to changes in the energy policy maneuvering room is the empirical question of this paper. The approach is motivated by two factors. First, the Third Energy Package represents a more recent development in the EU decision-making process, placing additional pressure on the EEA model. Second, the transposition caused a general debate with regard to the Norwegian affiliation to the EU's internal market legislation. The empirical findings highlight the importance of the administration in the transposition process. De jure adaption of the EU’s energy market legislation did not lead to de facto similarities in policy output. Active administration, adoption, and deliberations make a certain room for maneuvering within the regulatory order of the EU’s energy market legislation. Aspects internal to the Norwegian electricity sector represent a source of variation in outcomes of the transposition process, in spite of similarities in the decision-making process.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleNorsk kraftforvaltning i et integrert europeisk energimarked
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel